Posts Tagged ‘The Bug’

Årets plater – 2014

December 31, 2014

Ja, jeg vet, bloggen er helt død. Forrige oppdatering var årets plater 2013, så det er nærmest pinlig, og jeg burde sikkert bare publisere denne listen på facebook (der det meste av min aktivitet foregår for tiden – og ja, det er mulig med “subscribe”-funksjon) og linke fra twitter, eller noe sånn. Men, av gammel vane, og også fordi en topp 10 liste på mange måter er håpløst gammeldags, her kommer årets albums. Som vanlig, jeg har ikke hørt det hele, og også i år har jeg i like stor grad hørt eldre musikk (også musikk jeg ikke hadde hørt før), men det skal være fra i år, og av en eller annen grunn skal de også rangeres, selv om en liste – alfabetisk, for eksempel, som NPR, gir like mye mening. Jeg kan komme til å endre mening, men altså, her er budet på 2014 (gitt alle mine begrensninger):

black messiah

  1. D’Angelo, Black Messiah
  2. Flying Lotus, You’re Dead
  3. Shabazz Palaces, Lese Majesty
  4. The Bug, Angels & Devils
  5. Amerigo Gazaway, Yaiin Gaye: The Departure (Side One)
  6. Ras G & the Afrikan Space Program, Down to Earth, Vol 2
  7. FKA twigs, LP1
  8. SBTRKT, Wonder where we land
  9. The Roots, … and then you shoot your cousin
  10. Gabriel Teodros, Evidence of Things Not Seen

Purple

June 13, 2009

Sist jeg skrev om hva-kommer-etter-dub-step dreide det seg om wonky (se her). Nå er visstnok det nye purple. I det minste om vi følger Dan Hancox’ artikkel “Bristol fashion” fra Guardian fredag (og ja, det er vel nærmeste påfallende at det blir enda en Bristol-relatert post i dag). Men i hvert fall, Hancox har snakket med tre av de nye dj’er på Bristol-scenen, Guido, Gemmy, og Joker. Og “det nye” denne gangen skal være tunes, altså det melodiske elementet. Der dub-step på mange måter må ses som et slags auditivt røntgenbilde (se her) – eventuelt som knyttet til en slags spøkelsesverden (se her og her) – er det altså melodien og vokalen som nå skal gjeninnføres. Strengt tatt har vel vokalen aldri vært helt borte – den er definitivt en del av Burials lydbilde – men muligens man kan forstå hva som menes likevel. Samtidig var vokalen også definitivt en dimensjon ved The Bugs London Zoo fra i fjor (se her), og The Bug påstod også at dubstep var død. Men i tillegg er det, visstnok, også et kjønnsperspektiv knyttet til purple. Jentene har gått tapt, hevder Guido i artikkelen, og melodiene skal bringe dem tilbake. Vel, det spørs. Akkurat der er jeg enig med Sasha Frere-Jones i The New Yorker, at ideen om dubstep som en musikk som stort sett er for aggressive yngre menn nok er en overdrivelse. Men altså, mer enn en beskrivelse av en sjanger er det en synestetisk beskrivelse av en sound: purple. Eksempler finnes på de respektive myspace-sider (klikk på navnene over).

Årets plater

December 30, 2008

Kåringer av årets plater vekker hvert år nysgjerrighet og forargelse. Og selvsagt er det noe tilfeldig over slike kåringer. I fjor gjorde jeg en treposts utgave med nedtelling av de tre platene jeg fant best (se her, her og her). Men i år har jeg rett og slett satt opp en topp 10 liste. Når det er sagt, jeg har selvsagt ikke hørt alle platene som er kommet i 2008. Det er mange plater jeg ikke har hørt; deriblant sannsynligvis plater jeg ellers kunne ha satt på denne listen. Et annet kjennetegn ved listen her er at den inneholder plater fra mange sjangere. Dermed er sammenligningen – som nødvendigvis må være der for å lage en prioritert liste – på mange måter enda vanskeligere enn om man snevrer inn sjangerdimensjonene. Men på tross av dette, her er altså min liste for i år.

  1. Hercules and Love Affair, Hercules and Love Affair (se også her)
  2. Benga, Diary of an Afro Warrior (mer her)
  3. Trinacria, Travel Now Journey Infinitely (mer her)
  4. The Bug, London Zoo (mer her)
  5. Bernd Alois Zimmermann, Canto di Speranza
  6. John Zorn, The Dreamers (mer her)
  7. The Core, Golonka Love (mer her)
  8. Ellen Ugelvik, George Crumb: Makrocosmos (mer her)
  9. The Raconteurs, Consolers of the Lonely
  10. Navyelectre, The Mourning (mer her)

Jeg lar listen stå slik, uten kommentarer og begrunnelser, selv om jeg altså selv mener å kunne gi begrunnelser for den. Jeg kunne også fortsatt listen, og satt opp de neste fem også, men det lar jeg være. Kommentarer mottas gjerne, både hva som eventuelt mangler og kritikk av utvalget. Samtidig, og igjen, jeg er fullstendig klar over at listen er idiosynkratisk (det er slike lister med nødvendighet).