Posts Tagged ‘John Cage’

1948

April 4, 2013

“It is a convenient coincidence (some might say too convenient) that the three events informing the structure of this book – Pierre Schaeffer’s initial events with musique concrete, John Cage’s first silent composition, and Muddy Waters’s pioneering electric recordings – all occurred in the same year: 1948.” (xix)

“The beginning is never the beginning. Before 1948, there was 1947, and so on. Nevertheless, thought finds it useful to indicate ‘here’ or ‘there’, ‘now’ or ‘then’. The thinking of this book accordingly begins in 1948, in three different places: the Office de Radiodiffusion-Télévision Française in Paris; the Muzak Corporation in Fort Mill, South Carolina; and the Macomba Lounge in Chicago. By taking up its task and its story in these three locations, this book starts to construct a claim: that something changed as a result of what happened in these three places, in this one year. What this book proposes is that the events in Paris, Fort Mill, and Chicago were the iconic symptoms of a change in music, a change to music as it had been conceived and practiced, primarily in Europe and North America.” (3)

“Aristocrat released Waters’s 1948 single, ‘I Can’t Be Satisfied’, backed with ‘I Feel Like Going Home’, a version of a song that had made the rounds back in Coahoma County, Mississippi, and traveled north with Waters. When Son House recorded it in 1930, he called it ‘My Black Mama’. When Robert Johnson cut it in 1936, it was known as ‘Walkin’ Blues’. Waters himself recorded two versions of Alan Lomax in 1941, and at that time called the song ‘Country Blues’. ‘I Feel Like Going Home’ repeats the chord progression and most of the lyrics of these earlier renditions. Waters even retains the repetitive bent-single-note opening of the Johnson and House versions. Most of what makes the 1948 version different, most of what allows it to blaze a new trail in the expansion of American music, follows from a simple technical fact: electricity. The string bass accompaniment – provided by Ernest ‘Big’ Crawford – is still acoustic. But electricity forces the performance to adapt. Not only does Waters swap his acoustic guitar – the iconic instrument of Delta blues – for an electric guitar, but also – unlike the previous recordings, captured (sometimes literally) in the field – ‘I Feel Like Going Home’ is a modern studio recording.” (24)

Seth Kim-Cohen, In the Blink of an Ear: Toward a Non-Cochlear Sonic Art. New York: Continuum, 2009

Sound???

March 8, 2012

Som jeg har skrevet om før skal jeg neste helg holde ett innlegg om Rahsaan Roland Kirk. I forarbeidet har jeg også sett filmen Sound??? fra 1966, regissert av Dick Fontaine.

Helt sentrale figurer i filmen er nettopp Roland Kirk og John Cage, og filmen setter disse to sammen. Nettopp dermed åpner det for en annen form for tenkning rundt Kirk, idet de estetiske sammenstillingene mellom avantgarde, jazz, etc., simpelthen må tenkes på ny. (Hele filmen kan ses på ubuweb). (Jeg har skrevet om filmen før, men den er verd å repetere i og med at jeg tenker videre).

Suite for Toy Piano

April 18, 2009

John Cage, Suite for Toy Piano (1948), framført av Steve Butters. (Se også John Cage Online).

Og enda en utgave, her med Phyllis Chen:

Sound and Sounds of Music and More

March 14, 2009

Av en eller annen grunn kommer spørsmålet om hva musikk er til stadighet opp. Noen ganger er det en kortform av spørsmålet om hva “god” musikk er, og dermed at “det er ikke musikk!” betyr noe sånn som at det er dårlig (en klassiker i møtet med “det nye” for eksempel, hva enten det gjelder avantgardemusikk eller populærmusikk). Andre ganger synes det å være for å avgrense musikk fra andre, tilsynelatende beslektede, fenomener. Da etableres eksempelvis skiller mellom musikk og lydkunst, noe jeg synes er rimelig absurd. En ting vi har lært gjennom det tjuende århundret er at lyd – sound – blir et helt sentralt parameter innenfor musikken. Ikke at lyden ikke var viktig før dette, men fokus på lyd blir helt sentralt innenfor flere musikalske retninger.

Jeg kom over kortfilmen Sound?? (fra 1966) her i dag, regissert av Dick Fontaine, og med, blant annet, Rashaan Roland Kirk, John Cage, og David Tudor:

(Klikk her for del 2 og 3 – hele filmen kan også ses på UbuWeb her).

John Cage er selvsagt helt sentral for tenkningen rundt lyd. Og han fikk tidlig også et rykte innenfor en mer allmenn kultur, noe som kan ses her, der han spiller sin “Water Walk” på det amerikanske tv-showet “I’ve Got A Secret” i 1960 (noen lesere vil huske min referanse til samme tv-show her).

Og knyttet til dokumentarens innramming, her er Roland Kirk, som gjør en flott versjon av “I Say A Little Prayer,” live fra 1969.

“I Say A Little Prayer” er, som mange vil vite, skrevet av Burt Bacharach og Hal David, for Dionne Warwick i 1967, så her kommer jazzcoveren tidlig, og viser også at jazzverdens referanser til populærmusikken er en nærmest konstant dimensjon gjennom det tjuende århundret. Men siden jeg allerede har sprengt alle rammer for musikkreferanser i denne posten så viser jeg heller en duettversjon av “I Say A Little Prayer.” Her er Dionne Warwick og Boy George (fra 1985):