Dette semesteret underviser jeg et emnekurs kalt “Perspektiver på afrikanskamerikansk musikk.” Musikalsk er emnet bredt anlagt, på tvers av afrikanskamerikanske sjangere. Men et sentralt perspektiv for meg er den såkalte afrofuturismen (som jeg har blogget om diverse ganger før).
I dag skal jeg forelese om Michael Jackson. Og selv om afrofuturismen muligens ikke er den mest opplagte inngangen til Jacksons musikk – innenfor afrofuturismen synes det å være en slags bias over mot en mer eksperimentel eller avantgardistisk musikk, om enn det også her er unntak – så er det likevel noen perspektiver fra afrofuturismen som gir mening i forhold til Jacksons produksjon. Ikke minst er dette aktuelt i forhold til den audiovisuelle dimensjonen, og da særlig videoproduksjonen.
Ta den helt åpenbare referansen til det egyptiske i videoen for “Remember the Time” (fra Dangerous, 1991). Videoen er regissert av John Singleton, og har Eddie Murphy og Iman i sentrale roller:
Jeg har tidligere blogget om videoen, men da utelukkende med Egypt-referansen. Skal man ta afrofuturismen på alvor synes en dimensjon å mangle her, bevegelsen mot outer space. Som skritt på veien til outer space kunne man understreke moonwalken (som jeg har blogget om her). Men den tydeligste referansen finnes i videoen til “Scream” (fra HIStory, 1995). Videoen er regissert av Mark Romanek, og vi ser Michael Jackson og Janet Jackson ombord i et romskip.
Bror og søster spiller på søskenlikheten, så det er nok ikke utgangspunktet for et nytt menneske i outer space. Og heller enn det utopiske potensialet som ofte ses innenfor afrofuturismen er det en klaustrofobisk dimensjon både i det visuelle og i den musikalske produksjonen. En slik innramming av Jackson vil kunne bidra til andre perspektiver på musikken hans, men vil også etter mitt skjønn kunne bidra til å videreutvikle det afrofuturistiske prosjektet. George E. Lewis har i Journal of the Society of American Music i 2008 en introduksjonsartikkel med tittelen “After Afrofuturism.” Men heller enn tanken om at prosjektet er over – noe mye annen litteratur synes å vise at det ikke er – tror jeg en utvidelse, der også mer mainstream-musikk blir gjenstand for fortolkninger i forhold til rammeverket, vil kunne bidra til videreføringen.
steinskog 