Posts Tagged ‘Flying Lotus’

Årets plater – 2014

December 31, 2014

Ja, jeg vet, bloggen er helt død. Forrige oppdatering var årets plater 2013, så det er nærmest pinlig, og jeg burde sikkert bare publisere denne listen på facebook (der det meste av min aktivitet foregår for tiden – og ja, det er mulig med “subscribe”-funksjon) og linke fra twitter, eller noe sånn. Men, av gammel vane, og også fordi en topp 10 liste på mange måter er håpløst gammeldags, her kommer årets albums. Som vanlig, jeg har ikke hørt det hele, og også i år har jeg i like stor grad hørt eldre musikk (også musikk jeg ikke hadde hørt før), men det skal være fra i år, og av en eller annen grunn skal de også rangeres, selv om en liste – alfabetisk, for eksempel, som NPR, gir like mye mening. Jeg kan komme til å endre mening, men altså, her er budet på 2014 (gitt alle mine begrensninger):

black messiah

  1. D’Angelo, Black Messiah
  2. Flying Lotus, You’re Dead
  3. Shabazz Palaces, Lese Majesty
  4. The Bug, Angels & Devils
  5. Amerigo Gazaway, Yaiin Gaye: The Departure (Side One)
  6. Ras G & the Afrikan Space Program, Down to Earth, Vol 2
  7. FKA twigs, LP1
  8. SBTRKT, Wonder where we land
  9. The Roots, … and then you shoot your cousin
  10. Gabriel Teodros, Evidence of Things Not Seen
Advertisements

Årets plater – 2012

December 30, 2012

Bloggen har ligget nede en stund, men en liste over årets plater er muligens det som skal til for å vekke den til live igjen. Som i fjor gjelder det at listen – selvsagt – bare består av plater jeg har hørt, og at det dermed – selvsagt – er en fare for at det finnes fantastiske plater der ute fra året som gikk og som jeg ikke har hørt enda (jeg har for eksempel hørt altfor lite både på nye jazzplater og på nye plater med komposisjonsmusikk i året som gikk). Slik vil det med nødvendighet være, og jeg synes ikke det er så veldig problematisk. Så, når det er sagt (og jeg venter med de neste kvalifiseringene til etter listen), her er mine topp ti:

Frank-Ocean-Channel-Orange

  1. Frank Ocean, channel ORANGE
  2. Kendrick Lamar, good kid, m.A.A.d. city
  3. THEESatisfaction, awE naturalE
  4. Laurel Halo, Quarantine
  5. Spoek Mathambo, Father Creeper
  6. Flying Lotus, Until The Quiet Comes
  7. The Thing /Neneh Cherry, The Cherry Thing
  8. Nas, Life Is Good
  9. Robert Glasper Experiment, Black Radio
  10. Miguel, Kaleidoscope Dream

Kvalifiseringene jeg nevnte over er som følger: Hadde jeg tatt med EP’er eller singler er jeg rimelig sikker på at Burial skulle vært med (som tidligere år), og siden han har flere relevante plater – Kindred, Truant/Rough Sleeper – er det muligens litt merkelig at jeg ikke bare skriver ham inn; The Weeknd, Trilogy kunne med god grunn vært med, men siden utgangspunktet er fra 2011 har jeg valgt den bort; Scott Walker, Bish Bosch har jeg bare hørt litt på, den er riktig god, og muligens kommer jeg til å endre mening om 2012 etter hvert; og, endelig, jeg har bare så vidt fått hørt utdrag fra Wadada Leo Smiths Ten Freedom Summers, med det jeg har hørt er fantastisk, så jeg er helt sikker på at den egentlig hører til på listen over. Men altså, en liste sånn rett før året slutter.

Gone Baby, Don’t Be Long

February 10, 2011

To av artistene fra fjorårets topp 10 liste samarbeider. Flying Lotus har regissert videoen til Erykah Badus “Gone Baby, Don’t Be Long” (fra fjorårets album New Amerykah Part II: Return of the Ankh). Avslutningen viser et take-off, og som Fader skriver:

“For a second at the very end, the smooth funk ramps to alarm-fire. But no chafe, it’s just a lift off to planet love ankh, where perhaps Erykah will join Alice Coltrane, FlyLo’s great aunt, in her increasingly measureless later-life.”

Forbindelsen mellom Flying Lotus og Alice Coltrane har jeg skrevet om før.

Årets plater – 2010

December 31, 2010

Det er tiden for listen over årets plater. Som i 2009 er det selvsagt en mengde plater fra i år jeg ikke har fått hørt, og etter at jeg ikke lenger anmelder plater har tilfanget endret seg. Men adskillige plater har jeg da hørt, og her kommer dermed det jeg oppfatter som de 10 viktigste for meg i året som nå straks er slutt:

  1. Janelle Monáe, The ArchAndroid (les mer her og her)
  2. Flying Lotus, Cosmogramma (mer her)
  3. Ikonika, Contact, Love, Want, Have
  4. Kanye West, My Beautiful Dark Twisted Fantasy
  5. Erykah Badu, New Amerykah Part Two (Return of the Ankh) (mer her)
  6. Gorillaz, Plastic Beach
  7. Antony and the Johnsons, Swanlights (mer her)
  8. Darkstar, North
  9. Mike Patton, Mondo Cane
  10. Magnetic Man, Magnetic Man

Cosmogramma

August 19, 2010

Flying Lotus (myspace) har begått en av årets sålangt beste plater, Cosmogramma (Warp). Født Steven Ellison i 1983, dette synes å være platen som løfter ham ut av undergrunnen. Platen er, som flere av årets gode plater, en konseptplate (et fenomen jeg finner interessant, og som jeg skal prøve å få tatt opp i en senere post), der de 17 sporene tydelig henger sammen. Samtidig kan sporene – selvsagt – høres hver for seg. Forbindelsene er likevel tydelige, og gis en fortolkning i “Inside the Codex: The Art of Cosmogramma.”

Her er siste videoen fra platen, “MmmHmm” med Thundercat:

Faste lesere av bloggen vil umiddelbart se hvordan dette appelerer til meg. Her er outer space og elektronisk soundscapes med referanser til såvel hiphop som ambient. Skulle man behøve mer for å koble platen sammen med afrofuturismen, kan man gå til det sporet forut for “MmmHmm,” “Arkestry”:

Med en slik tittel er det vanskelig ikke å se en forbindelsen til Sun Ras Arkestra. I tillegg høres også Ravi Coltranes (myspace) saksofon. Alice Coltrane – Ravi Coltranes mor, og enken etter John Coltrane – er Flying Lotus’ tante, så her er det en famileforbindelse også. Og som lesere av Kodwo Eshuns More Brilliant Than The Sun vil vite, de to kapitlene i den boken der han refererer til Alice Coltrane er “Synthetic Fiction / Electronic Thought” og “Cosmology of Volume.” Samtidig her hennes musikk i stor grad influert av den mer spirituelle frijazzen, noe som kan høres her, på “Blue Nile” (fra platen Ptah: The El Daoud fra 1970):

Men med lyden av harpe langt framtredende i lydbildet er det vanskelig ikke å høre “Arkestry” og dens harpelyd, en klang som finnes på 8 av de 17 sporene på platen, som et ekko av Alice Coltrane.

Igjen oppstår det altså forbindelser på tvers av musikalske sjangere, der de to Coltranes med sine ulike referanser innenfor jazzen smelter sammen med de soundscapes Flying Lotus skaper. Og her er det muligens mer en forbindelse til det kosmologiske heller enn afrofuturismen, om enn det ikke nødvendigvis er den store forskjellen på dette.

Her er et liveopptak med Flying Lotus og Ravi Coltrane fra mai i år. De spiller “Infinity,” og ekko av den mer spirituelle frijazzen er også hørbar.

Og 21. september kommer det mer Flying Lotus, når EP-en Pattern+Grid World slippes.

Black Sun

April 13, 2009

Jeg innrømmer gjerne, Kode9 er en av de mest fascinerende skikkelsene på dubstep-scenen, eller, kanskje mer presist, på den basstunge delen av den elektroniske musikken. Den siste singelen fra ham er “Black Sun”:

Ellers skriver Sasha Frere-Jones, i The New Yorker, og gjør oppmerksom på at Kode9 skal spille på American Museum of Natural History sammen med Flying Lotus (myspace) den 17. april. Det er noe nærmest ironisk over Kode9 på et naturhistorisk museum, men samtidig lyder det som en riktig god idé. Frere-Jones’ beskrivelse av Kode9s musikk som noen ganger å lyde som “reggae pressed under a hundred stones” hadde jeg også sans for.