Posts Tagged ‘Fatboy Slim’

Weapon of Choice

March 31, 2013
Advertisements

Sixteen years – your heart must have the courage for the changing of the guards

August 1, 2010

Våren 1995 var en mengde yngre skandinaviske akademikere samlet på Møn (DK) for å skrive et prosjektforslag til Nordisk Sommeruniversitet. Samme sommer ble kretsen (som det heter innenfor NSU) tatt opp på studieprogrammet, og “Moderne Visuell Estetikk” (også kjent som “Estetikkretsen”) ble en realitet, som den første i en rekke av fem 3-årige kretser: “Moderne Visuell Estetikk” (1996-1998), “Aisthesis – Sansenes estetikk” (1999-2001), “Mediefilosofi” (2002-2004), “Teknologi, Informasjon, Estetikk” (2005-2007), “Prosess, Design, Estetikk” (2008-2010). I uken som gikk var Nordisk Sommeruniversitet igjen samlet, men det neste prosjektforslaget fra det gamle nettverket – kalt “Popmodernisme” – ble ikke tatt opp på studieprogrammet.

Dermed er det tid for en oppsummering og arkivering. Og jeg bidrar med en liste over de innlegg jeg har bidratt med gjennom årenes løp:

Engler – himmelske flanører. Om blikkets erkjennelseskarakter hos Walter Benjamin (1996)

Ruinen, allegorien og døden i Walter Benjamins Ursprung des deutschen Trauerspiels (1997)

Kritikk als Mortifikation – Kritikk, død og bilder hos Walter Benjamin (1997)

Kritikkens ruin / Ruinen kritikk (1998)

Momentary Dialectics: Visuality and Temporality in the Dialectics of Walter Benjamin (1998)

The Ear in Painting – Kitaj (1998)

Aura and Atmosphere: On Walter Benjamin and Gernot Böhme (1999)

Natur-Geschichte and Kultur-Landschaft: Place, History, and the Aesthetics of Nature (1999)

The Experience of Memory / The Memory of Experience: Paul Auster’s “The Book of Memory” (1999)

The Caesura of the Political: On Walter Benjamin and the Critique of Violence (1999)

Arnold Schoenberg’s Moses und Aron and the Crisis of Representation (1999)

Det ekles idéhistorie. Om Winfried Menninghaus’ bok Ekel (2000)

Ekkel kunst – syk kunst? En presentasjon av utstillingen Sensation (2000)

Small histories of Photography: Benjamin, Barthes, Auster (2000)

Listening to the World: Sound Experiences (2000)

The State of the Art and the Art of the State: Aesthetics, Politics, History (2000)

The Jewish Body; or, There is too much Beauty in the World (2000)

Read My Lips! Om språk og sansning (2001)

Visuell musikk: En spekulativ historie om musikk, farge, sansning og fortolkning (2001)

“His Master’s Voice”: On God, Moses, and the Gramophone (2001)

Justice and Ma’at; or, Egyptian Deconstruction (2001)

Towards a Prehistory of Telecommunication: With Constant References to St. Paul, Jesus, and Socrates (2001)

Blade Runner Meditations: From Descartes to Dechard (2001)

“I Sing the Body Electric”: McLuhan, sansning og medialitet (2002)

“Have You Ever Been to Electric Ladyland”: Voice-technologies and Eroticism (2002)

Dracula and the Media-Network (2002)

“Saxa loquuntur!” Media and Storage in Ancient Egypt and Beyond (2002)

David Cronenberg and Baroque Flesh (sammen med Claus Krogholm) (2002)

Til bildet av Kafka: Fotografi, Barndom, Erindring (2003)

“Just Like a Woman”: Daniel Paul Schreber, Parsifal, and Woman as Medium (2003)

The Game of the Name: David Cronenberg’s eXistenZ (2003)

Birds and the End of Time: Sound and Space in the Music of Olivier Messiaen (2004)

Corpo-Reality in Cronenberg’s Corpus (sammen med Claus Krogholm) (2004)

Voice, Vocality, and Embodiment: Towards an Erotics of Media (2004)

I Hear Sound From Other Planets: Black Music, Community to Come, and Interstellar Space (2004)

John Zorn and Musical Torture: Affecting the Body with Music (2005)

I Can’t Help Dancing: Or; Something is Happening Mr. Jonze (2005)

Morphing Subjectivities: Chris Cunningham’s Music Videos (2005)

The Noise of the Voice (2006)

Of Gramophonology (2006)

The Structure of Sonic Revolutions (2007)

Time and Its Shadow (2007)

How Michael Jackson Became Posthuman: Re-designing “the body” / Questioning “the human” (2008) (se også her)

Lost in Adaptation? Media, Process, Work (2008) (se også her)

Hauntological Sounds: Dubstep, Ghosts, and Urbanity (2009) (se også her)

“Nearer My God to Thee”: Liminal Bodies in Mark Romanek’s “Closer” and “Hurt” (2010)

Of Men and Mice – and Moses: Voices in Kafka and Schoenberg (2010)

An Ear for an Ear and an Eye for an Eye: Phones, Music, Video (2010)

Det har vært noen fantastiske år, med faglige bevegelser (som mine egne titler bare gir en skygge av). Så får vi se om det blir mer senere eller ei. Uansett vil jeg her samtidig takke alle som har bidratt i kretsens ulike inkarnasjoner, og samtidig dedikere denne bloggposten til mine to brohers in arms gjennom seksten år: Claus Krogholm og Troels Degn Johansson.

Postens tittel er hentet fra Bob Dylans “Changing of the Guards” (originalt fra Street Legal, 1978):

Yo’ Praise You

May 3, 2009

Det er tiden for en historietime. Og denne historien er fascinerende på mange måter. Utgangspunktet er Camille Yarbroughs (myspace) låt “Take Yo’ Praise” fra 1975, som finnes på hennes plate The Iron Pot Cooker. Her er låten, bare med lyd, men likevel, det er en fantastisk låt.

Hovedgrunnen til at hun huskes i dag er nok at Fatboy Slim samplet introen her, og brukte den svært effektiv i sin “Praise You” fra 1998, på platen You’ve Come A Long Way, Baby. Her er videoen til låten, regissert av en av mine favoritter, Spike Jonze:

I forbindelse at Yarbrough igjen kom i søkelyset kalte Spin henne for en “hip-hop foremother,” og Kevin Powell hevdet at både Lauryn Hill (myspace), Erykah Badu (myspace) og Me’shell Ndegeocello (myspace) stod i gjeld til henne (se her). Og da er nevnt noen av de riktig store kvinnelige stemmene innenfor afrikanskamerikansk populærmusikk, og gjerne den delen av musikken med tydeligst politisk, sosialt engasjement. Se også DuEwa M. Fraziers artikkel “Taking Her Praise: Profile of Camille Yarbrough, A Renaissance Woman” samt en biografisk artikkel her.

På “Praise You” endrer Fatboy Slim noe av stemmens karakter. Brukt som sample er det like før stemmen blir en mannlig stemme, den endrer karakter noe, men så, mot slutten av introduksjonen skjer det noe helt annet. Den ene tonen holdes, lenge – riktig lenge, og det er som om en maskin blir gitt stemme, og stemmens umenneskelige dimensjoner (eller posthumane dimensjoner) forsterkes. Deretter slår låten om, rytmen slår inn, og dansen tar over. Jeg vil ikke si at den ene versjonen her er bedre enn den andre. De er veldig forskjellige, og jeg setter dem begge riktig høyt.