Archive for the ‘Vitenskap’ Category

Wagner og estetisering av politikken (egenreklame)

November 29, 2011

I ettermiddag holder jeg foredrag i Trondheim om Richard Wagner. Det er i regi av Vitenskapsteoretisk forum, og i tillegg til meg skal også Helge Høibraaten holde foredrag. Utgangspunktet er filosofiske tekster om Wagner, og da særlig Philippe Lacoue-Labarthes Musica Ficta (fra 1991) og Alain Badious Five Lessons on Wagner (fra 2010). Badiou går i klingen på Lacoue-Labarthe, og en helt sentral dimensjon handler om diskusjonen om en estetisering av politikken, en betegnelse som siden Walter Benjamins berømte “Das Kunstwerk im Zeitalter seiner technischen Reproduzierbarkeit” har vært knyttet til fascismen:

“So steht es mit der Ästhetisierung der Politik, welche der Faschismus betreibt. Der Kommunismus antwortet ihm mit der Politisierung der Kunst.”

Hvorvidt det finnes et svar på estetiseringen av politikken kan man diskutere. En slik diskusjon vil også gjerne knytte an til Wagner og til effektene av Wagner. Sentralt, også for meg, er Hans-Jürgen Syberbergs filmer, og da særlig Parsifal (fra 1982).

Som Badiou skriver:

“These films are all very important because what is articulated and featured in them is the issue of the relationship between Wagner and the question of Germany.”

Eller, som Eric L. Santner skriver, i Stranded Objects: Mourning, Memory, and Film in Postwar Germany (fra 1990):

“It is thus quite interesting to note that when, after completing Hitler, Syberberg decided that he wanted to make a comedy, he chose, of all things, Parsifal.”

Parsifal (fra 1882) er vanskelig for meg å fortolke som en komedie, men jeg er samtidig ambivalent i forhold til den. Gary Tomlinson påpeker, i Metaphysical Song, det wagnerske dilemma, og skriver om modernistiske operakomponister etter Parsifal:

“Yet they also were lured to its consecrational solemnity, which came more and more to seem the gravity required of modernist ‘high art’, the quasi-liturgical seriousness by which it could distinguish itself from commodified kitsch.”

Det er definitivt mulig å fortolke Parsifal inn i en kitsch-sfære, om enn noen – og da særlig wagnerianere, vil steile. Det jeg håper er at ettermiddagens to foredrag bringer diskusjoner om denne – og andre – av Wagners operaer. Og jeg regner altså med å lære noe i løpet av dagen.

Future Shock

August 16, 2011

I går kom jeg over dokumentarfilmen Future Shock (fra 1972, regissert av Alexander Grasshoff). Jeg ble oppmerksom på filmen via Brain Pickings. Filmen er basert på Alvin Tofflers bok Future Shock (fra 1970), og det er Orson Welles som guider oss gjennom. Her er første klipp fra youtube:

(se også de fire andre klippene).

Brain Pickings kaller Toffler sosiolog og futurist, og beskriver ham som “the Ray Kurzweil of his day,” en beskrivelse jeg fant interessant også i forhold til noen andre dimensjoner jeg arbeider med. Da jeg intervjuet Janelle Monáe for noen måneder siden var hun opptatt av Kurzweil, og så hans tanker om “the Singularity” som viktige også for hennes eget prosjekt. Og Kurzweil har også en annen tilknytning til den afrikanskamerikanske musikken, der hans synthesizer ble utviklet i et samarbeid med Stevie Wonder. (Og, ja, Monáe og Wonder opptrådte også nettopp sammen).

Interessant er her at også Toeffler, og særlig Future Shock har en musikalsk forbindelse. På platen Back to the World (fra 1973) har Curtis Mayfield en sang med den tittelen. Her er den, i en utgave fra det klassiske Soul Train (i 1973):

Og, som om ikke dette skulle være nok, i 1983 ga Herbie Hancock ut platen Future Shock, der han covrer Mayfield – her i en live-utgave (fra 1984):

Og det er også her årstallene blir viktige. Kurzweil Music Systems kom med sin K250 synthesizer i 1984, og Stevie Wonder var involvert i dette. Her er et klipp med Wonder, fra filmen Transcendent Man:

Og dermed er det altså mulig å etablere forbindelser mellom musikk og den futurisme Toffler og Kurzweil står for, og på tvers av flere musikalske undersjangere. Og igjen synes jeg dette muliggjør en forståelse av afrofuturismen som bryter med noen av de avantgardedimensjonene som tilsynelatende har preget hvordan den beskrives.

Transcendent Woman

March 17, 2011

Tirsdag kveld intervjuet jeg Janelle Monáe via telefon for et kommende nummer av ENO. Det hele kom i stand hurtig, med en mail fra ENOs redaktør mandag kveld, og det var en mulighet jeg ikke kunne la gå fra meg. Og, som bloggens lesere nok vil ane, jeg hadde mengder av ting jeg gjerne ville tale med henne om, også selv om det bare var satt av 20 minutter. Intervjuet blir som sagt tilgjengelig i sin helhet noe senere, men noen dimensjoner kan jeg vel røpe allerede. Da jeg ba henne beskriver Cindi Mayweather (hennes “alter ego” på platene; se også her), og relasjonen mellom Cindi og henne selv, sa hun at Cindi er “a mediator” (gode forslag til norsk oversettelse mottas med takk!), som altså forbinder framtiden og nåtiden, hånden og bevisstheten, og så videre, og at Monáe selv også oppfatter seg som “a mediator” gjennom sin performance. Én begrunnelse var at Monáe sa hun trodde vi snart ville leve sammen med androider – i den nære framtid – og at vi måtte finne en måte å takle dette på. Og her spurte hun om jeg kjente Ray Kurzweils arbeider. Det gjør jeg – delvis – og jeg arbeider videre på det. Men bare timer etter at intervjuet var over skrev Monáe på sin twitter:

“pls see Ray Kurzweil’s new doc “Transcendant Man”? I speak about The Singularity a lot (theory he proposes) … it’s a MUST watch.”

Denne tweeten er senere fjernet fra hennes profil (og dermed burde jeg muligens ikke videreformidle den), men den er altså riktig interessant. Filmen hun viser til er Robert Barry Ptolemys Transcendent Man, en dokumentar om Ray Kurzweil. Her er filmens trailer:

Kurzweils ideer går i mange retninger, om enn først og fremst mot framtiden. Han er en slags futurist, men har også gjennom et langt liv hatt mengder av ideer, den som nok er mest kjent i forhold til musikken er oppfinnelsen av Kurzweil synthesizeren, som Stevie Wonder brukte tidlig (Wonder er også i traileren over). Men for tiden er det Kurzweils idé om “The Singularity” som er mest sentral. Her er en video der han kort forklarer “The Singularity”:

En slags kontrast både til den science-fiction dimensjonen Cindi Mayweather representerer og til Kurzweils futuristiske ideer, finner vi videoen til “Cold War” (som jeg tidligere har skrevet om her), som jeg også fikk talt med Monáe om. Den viser en sårbarhet som nærmest er til å ta og føle på, og har definitivt en veldig menneskelig eller kroppslig tilstedeværelse, som i hvert fall i første omgang står i kontrast til androiden.

I går ble det lagt ut et lengre intervju med Monáe over i Canada på CBC. En liten bit finnes på youtube:

Mens det lengre intervjuet kan høres som podcast her. Og ja, jeg hører flere temaer som er mer eller mindre de samme, også samme formuleringer, som da jeg talte med henne. Men det er jo ikke så merkelig i og med at det nærmest er innenfor det samme tidsrommet, og, ikke minst, at hennes prosjekt på mange måter virker rimelig konsistent.

Som man kan høre i intervjuet med CBC, neste del av hennes prosjekt – den fjerde suiten – er underveis. Men hun sier ikke så mye om det. Til meg sa hun at de arbeidet med å utvide både det musikalske og det visuelle, men det sier jo heller ikke så mye. Så det er nok bare å vente å se.

Fagseminar, musikkvitenskap

February 1, 2011

Ved Afdeling for Musikvidenskab, Institut for Kunst- og Kulturvidenskab, skal vi dette semesteret ha et fagseminar. Mine kolleger og jeg skal stort sett alle sammen holde innlegg / innlede til diskusjon, og tematikken er knyttet til begreper som orientalisme, eksotisme, det fremmede, og kulturmøter. Vi begynner allerede fredag, og programmet er som følger:

4. februar: Erik Steinskog, “Dansen rundt guldkalven og det jødisk-orientalske i Schönbergs Moses und Aron”

18. februar: Søren Møller Sørensen, Om arabisk musik og musikteori

18. mars: Michael Fjeldsøe, Om Benjamin Yusupov

8. april: Annemette Kierkegaard, Om orientalisme i den samtidige verdensmusik

29. april: Jens Hesselager, Om tyrker-opera

13. mai: Morten Michelsen, “Statsradiofonien og det musikalsk fremmede, 1925-1959”

27. mai: Tore Tvarnø Lind, “Produktionen af moderne græsk ortodoks munkesang som eksotisk anden i mellem turismeindustri og trossamfund.”

Seminaret vil være åpent for alle interesserte. Jeg skal selv på allerede kommende fredag, og skal nok oppdatere bloggen da i forhold til mitt eget innlegg.

Sixteen years – your heart must have the courage for the changing of the guards

August 1, 2010

Våren 1995 var en mengde yngre skandinaviske akademikere samlet på Møn (DK) for å skrive et prosjektforslag til Nordisk Sommeruniversitet. Samme sommer ble kretsen (som det heter innenfor NSU) tatt opp på studieprogrammet, og “Moderne Visuell Estetikk” (også kjent som “Estetikkretsen”) ble en realitet, som den første i en rekke av fem 3-årige kretser: “Moderne Visuell Estetikk” (1996-1998), “Aisthesis – Sansenes estetikk” (1999-2001), “Mediefilosofi” (2002-2004), “Teknologi, Informasjon, Estetikk” (2005-2007), “Prosess, Design, Estetikk” (2008-2010). I uken som gikk var Nordisk Sommeruniversitet igjen samlet, men det neste prosjektforslaget fra det gamle nettverket – kalt “Popmodernisme” – ble ikke tatt opp på studieprogrammet.

Dermed er det tid for en oppsummering og arkivering. Og jeg bidrar med en liste over de innlegg jeg har bidratt med gjennom årenes løp:

Engler – himmelske flanører. Om blikkets erkjennelseskarakter hos Walter Benjamin (1996)

Ruinen, allegorien og døden i Walter Benjamins Ursprung des deutschen Trauerspiels (1997)

Kritikk als Mortifikation – Kritikk, død og bilder hos Walter Benjamin (1997)

Kritikkens ruin / Ruinen kritikk (1998)

Momentary Dialectics: Visuality and Temporality in the Dialectics of Walter Benjamin (1998)

The Ear in Painting – Kitaj (1998)

Aura and Atmosphere: On Walter Benjamin and Gernot Böhme (1999)

Natur-Geschichte and Kultur-Landschaft: Place, History, and the Aesthetics of Nature (1999)

The Experience of Memory / The Memory of Experience: Paul Auster’s “The Book of Memory” (1999)

The Caesura of the Political: On Walter Benjamin and the Critique of Violence (1999)

Arnold Schoenberg’s Moses und Aron and the Crisis of Representation (1999)

Det ekles idéhistorie. Om Winfried Menninghaus’ bok Ekel (2000)

Ekkel kunst – syk kunst? En presentasjon av utstillingen Sensation (2000)

Small histories of Photography: Benjamin, Barthes, Auster (2000)

Listening to the World: Sound Experiences (2000)

The State of the Art and the Art of the State: Aesthetics, Politics, History (2000)

The Jewish Body; or, There is too much Beauty in the World (2000)

Read My Lips! Om språk og sansning (2001)

Visuell musikk: En spekulativ historie om musikk, farge, sansning og fortolkning (2001)

“His Master’s Voice”: On God, Moses, and the Gramophone (2001)

Justice and Ma’at; or, Egyptian Deconstruction (2001)

Towards a Prehistory of Telecommunication: With Constant References to St. Paul, Jesus, and Socrates (2001)

Blade Runner Meditations: From Descartes to Dechard (2001)

“I Sing the Body Electric”: McLuhan, sansning og medialitet (2002)

“Have You Ever Been to Electric Ladyland”: Voice-technologies and Eroticism (2002)

Dracula and the Media-Network (2002)

“Saxa loquuntur!” Media and Storage in Ancient Egypt and Beyond (2002)

David Cronenberg and Baroque Flesh (sammen med Claus Krogholm) (2002)

Til bildet av Kafka: Fotografi, Barndom, Erindring (2003)

“Just Like a Woman”: Daniel Paul Schreber, Parsifal, and Woman as Medium (2003)

The Game of the Name: David Cronenberg’s eXistenZ (2003)

Birds and the End of Time: Sound and Space in the Music of Olivier Messiaen (2004)

Corpo-Reality in Cronenberg’s Corpus (sammen med Claus Krogholm) (2004)

Voice, Vocality, and Embodiment: Towards an Erotics of Media (2004)

I Hear Sound From Other Planets: Black Music, Community to Come, and Interstellar Space (2004)

John Zorn and Musical Torture: Affecting the Body with Music (2005)

I Can’t Help Dancing: Or; Something is Happening Mr. Jonze (2005)

Morphing Subjectivities: Chris Cunningham’s Music Videos (2005)

The Noise of the Voice (2006)

Of Gramophonology (2006)

The Structure of Sonic Revolutions (2007)

Time and Its Shadow (2007)

How Michael Jackson Became Posthuman: Re-designing “the body” / Questioning “the human” (2008) (se også her)

Lost in Adaptation? Media, Process, Work (2008) (se også her)

Hauntological Sounds: Dubstep, Ghosts, and Urbanity (2009) (se også her)

“Nearer My God to Thee”: Liminal Bodies in Mark Romanek’s “Closer” and “Hurt” (2010)

Of Men and Mice – and Moses: Voices in Kafka and Schoenberg (2010)

An Ear for an Ear and an Eye for an Eye: Phones, Music, Video (2010)

Det har vært noen fantastiske år, med faglige bevegelser (som mine egne titler bare gir en skygge av). Så får vi se om det blir mer senere eller ei. Uansett vil jeg her samtidig takke alle som har bidratt i kretsens ulike inkarnasjoner, og samtidig dedikere denne bloggposten til mine to brohers in arms gjennom seksten år: Claus Krogholm og Troels Degn Johansson.

Postens tittel er hentet fra Bob Dylans “Changing of the Guards” (originalt fra Street Legal, 1978):

Ender og vann

May 21, 2009

Litt nytt fra vitenskapens verden. Et forskerteam fra University of Oxford har (be)vist at ender liker vann. Forskningsprosjektet kostet £ 300.000, og det synes noen er litt mye penger i forhold til konklusjonen. Men, som Marian Stamp Dawkins sier, det var egentlig en studie som handlet om mer enn hvorvidt ender liker vann. Blant annet konkluderer man med at resultatene kan tyde på at ender ikke er så glad i å svømme. (Jeg blir fristet til å linke til min tidligere post om “Badeender på avveie”).

Øre for øre

May 5, 2009

Øye for øye er sånn sett kjent nok, men ører? Et av historiens mest berømte ører tilhørte Vincent van Gogh. Og historien vil ha det til at han selv skar det av seg. Nå hevder Hans Kaufmann og Rita Wildegans fra universitetet i Hamburg at så ikke var tilfelle; den nye teorien er at det var Paul Gauguin som hugget det av med sverd. En kunsthistorisk begivenhet. (Se Aftenposten, Politiken, Telegraph).

PD*11305029

Se også The Vincent van Gogh Gallery og Paul Gauguin

HRP-4C

March 17, 2009

Det er en stund siden forrige post med roboter. Men her er et av de siste skudd på stammen, selv om man gjerne vil kalle henne (sic) et kybernetisk menneske heller enn en robot. Og navnet er HRP-4C. Hun er utviklet ved National Institute of Advanced Industrial Science and Technology (AIST) i Japan.

Calling Occupants II?

March 7, 2009

Forrige post er muligens relatert til dette. NASA har skutt opp Kepler for å se om det er mennesker (eller noe lignende) der ute – eventuelt noe beboelig. Les om Kepler her.

Hva med en musiker?

March 6, 2009

Det er en stund siden sist jeg blogget i min serie “nytt fra vitenskapens verden.” Men her kommer vi igjen. Politiken refererer i dag via metroXpress en undersøkelse gjort av Richard Ashley, fra Northwestern University. Og, som Politiken skriver, “hvis man søger en partner med gode lytteevner, så bør man gå efter en musiker.” Så vet vi det. Her er det altså noe en musiker kan brukes til – utover det å spille…