Archive for the ‘Religion’ Category

Gethsemane

March 28, 2013
Advertisements

Soon and Very Soon

February 28, 2011

Jeg forbereder workshop for ukens IKK-festival. Torsdag skal jeg holde en workshop med tittelen “Michael Jacksons masker,” og jeg er i gang med igjen å tenke gjennom tidligere notater om Michael Jackson. Temaet for IKK-festivalen er “Identitet – (Af)Sløringer,” og det er selvsagt naturlig at jeg forsøker å dreie diskusjonen om Jackson også i den retning. Samtidig, Jackson har på så mange måter blitt forstått som i en stadig bevegelse, og å fastslå én identitet synes ikke bare vanskelig, det vil heller ikke være en adekvat måte å gå til fenomenet Michael Jackson på. Så i denne omgang har jeg tenkt å ta utgangspunkt i hva diverse teoretikere har sagt om Michael Jackson og forsøke å sette opp de ulike fortolkningene sammen med videoklipp. Det blir et sammensatt bilde, der den ene Michael Jackson ikke kan bli resultatet, men slik sett regner jeg også med at det vil kommunisere med hvordan jeg har beskrevet workshoppen. Som jeg sa til Bergens Tidene da Michael Jackson døde, “muligens var han ikke et menneske” (se her). Det er selvsagt en måte å beskrive popstjerne på, men også en måte å innse eller anerkjenne problemene med å sammenfatte et bilde.

Jeg satt og så minnemarkeringen over Michael Jackson 7. juli 2009. Det hadde fylt i nyhetene, og jeg hadde blitt ringt opp av både Bergens Tidene og Ballade – og jeg hadde flyttet til København. Da sendingen begynte hørte jeg en gospelsang jeg kjente godt: Andrae Crouchs “Soon and Very Soon” akkompagnerte at Michael Jacksons kiste ble båret inn i Staples Center i Los Angeles:

Originalen finnes på platen This Is Another Day (fra 1976) med Andrae Crouch and the Disciples, og er her i en live-utgave:

Andrae Crouchs kor hadde vært med på flere av Michael Jacksons plater, både på Bad (1987, på “Man in the Mirror”), Dangerous (1991, på “Keep the Faith” og “Will You Be There”), HIStory: Past, Present and Future (1995, på “Earth Song”), Blood on the Dance Floor: History in the Mix (1997), og Invincible (2001, på “Speechless”), så de musikalske forbindelsene var der, men “Soon and Very Soon” er også noe annet enn “bare” musikk; i den gospeltradisjonen Crouch skriver seg inn i er referansen til “The King” selvsagt til Kristus. Men her, i det Michael Jacksons kiste bæres inn i salen og koret synger “soon and very soon, we are going to see the king,” er det nærmest umulig å ikke høre dette som en referanse til Michael Jackson som “the King of Pop.” Alternativet, som muligens er vel så interessant, er å se dette som en forbindelse mellom popstjernen Michael Jackson og en form for religiøsitet, der Jackson blir en Kristusfigur:

Det er interessant hvordan popmusikk og religiøsitet kan kombineres, og generelt hvordan forbindelsene eksisterer innenfor populærkulturen. En form for religiøsitet der popstjernene blir larger than life, og nettopp derfor i større grad passer inn i de religiøse kategoriene. Så får man heller leve med at noen av eksemplene synes å overdrive forbindelsene.

Samtidig synes jeg det er mulige forbindelser mellom noen av disse religiøse bildene av Michael Jackson og Jeff Koons‘ berømte skulptur Michael Jackson and Bubbles (som jeg har skrevet om før).

Und trotzdem lese ich

August 27, 2009

Et av de flotteste fotografiene jeg vet om er dette, av Holland House Library i London etter et bombeangrep i september 1940.

Holland House

Bildet viser en slags tid som er frosset fast, slik alle fotografier jo i en viss forstand gjør. Men samtidig er det noe annet i bildet. De tre mennene blandt alle bøkene i bygningen som nå ikke er lengre, ser knapt ut som om de har market at taket er borte. De ser på bøkene, vendt bort fra ødeleggelsene. De er midt i en ruin, men merker den knapt. Men for oss som ser bildet er det ruinen og ødeleggelsen som åpenbarer seg først. Men deretter, så å si umiddelbart, er bildet for meg også et bilde av historien. Dette er historien – om enn ikke med stor H – fastholdt i et øyeblikk. Det kan minne om hvordan Walter Benjamin beskriver “farens øyeblikk,” også selv om faren her tilsynelatede er over. Den fare bombeangrepet innebar er i hvert fall borte, men muligens er det en anne fare, en mer subtil versjon, som finnes her. Bøkene, kulturen, den såkalte sivilisasjonen står muligens i fare. Historien selv, som en slags nedskrevet erindring, der fortiden holdes fast i bokstavene og bøkene er på en måte truet. Bildet viser til lesningen og til fortiden, samtidig som historien holdes fast. Det er ikke for intet at bildet også pryder forsiden av Eduardo Cadavas bok Words of Ligth: Theses on the Photography of History (1997).

Men overskiften min spiller også på et annet verk som innskriver en historie og en fortid, Arnold Schoenbergs Moderner Psalm fra 1950. Det er et av Schoenbergs ufullførte verker, skrevet for talestemme, blandet kor og orkester, og til Schoenbergs egen tekst. I teksten (som kan ses her i original og med tysk oversettelse – og der verket også spilles) står det: “Trotzdem bete ich (…) O du mein Gott, deinen Gnade hat uns das Gebet gelassen, als eine Verbindung, eine beseligende Vermindung mit Dir.” Her er bønnen en slags forbindelse mellom mennsket og G-d, en slags privilegert kommunikasjonskanal, et medium mellom to størrelser av kvalitativt ulik karakter. (Det er vanskelig for meg å ikke se Moderner Psalm i relasjon til Schoenbergs Moses und Aron, et annet av hans ufullførte verk, og et annet der kommunikasjonen mellom mennesket og G-d er en viktig dimensjon – og, som faste lesere vil vite, det verk som er emnet for min doktorgradsavhandling, se også her, her, her og her).

Jeg vil nødig gjøre en altfor direkte forbindelse mellom fotografiet og bønnen, eller lesningen/bøkene og bønnen. Samtidig er det noen åpenbare likheter her. Både tekstene – i biblioteket – og fotografiet åpner også forbindelser, forbindelser mellom fortiden og nåtiden, en form kommunikasjon på tvers av tid og rom. Slik sett er det en allegorisk dimensjon i fotografiet, slik det i følge Benjamin også er det i ruinen. Allegorien er i tankenes rike, hva ruinen er i tingenes rike, som Benjamin skriver i Ursprung des deutschen Trauerspiels (fra 1928).

walter-benjamin-library

Supermentsch

August 16, 2009

I filmen Funny People (Judd Apatow, 2009), som kommer til Danmark (og Norge) i oktober, er det en scene der Ira Wright (Seth Rogen) har en interessant t-shirt. Se ca 20 sekunder ut i filmens trailer:

Det er en rød S, a la Superman, i en Davidsstjerne. Produktet, Super Jew T-Shirt, er selvsagt til salgs, nærmere bestemt hos ModernTribe.com.

superjewtee300

Og dette burde ikke komme som noen stor overraskelse.  Da Superman Returns kom i 2006, var det store diskusjoner om de jødiske dimensjonene i filmen, som  her, fra CNN, der Rabbi Simcha Weinstein, forfatteren av boka Up Up And Oy Vey!: How Jewish History, Culture, and Values Shaped the Comic Book Superhero,  intervjues:

Og, skulle noen behøve at tingene går opp, Rabbi Simcha har skrevet om Funny People her.

Billedforbudet i opera og film

May 20, 2009

Lesere av bloggen vil ha oppdaget min fascinasjon av Moses-figuren, mannen Norman J. Fedder, i artikkelen “Dramatizing the Torah: Plays about Moses,” kaller “Judaism’s ‘superstar’.” Jeg skrev min doktorgradsavhandling om Arnold Schoenbergs (se Arnold Schoenberg Center) opera Moses und Aron (1930-32), og har aldri siden sluttet å arbeide med den operaen. I den forbindelse vil jeg også gjøre oppmerksom på siste webpubliserte nummer av The Opera Quarterly (Volume 23, number 4, autumn 2007), som har denne operaen som tema, og som bringer mer interessant inn i diskusjonen for min del. Jeg har vært opptatt av stemmene i denne operaen (se tidligere post om “Operatiske stemmer” der det også finnes video fra en framføring av operaen).

Et av de store temaer i operaen er det jødiske billedforbudet. Og det er noe paradoksalt over å lage en opera “om” billedforbudet, gitt at det er den musikalske sjanger som kanskje i størst grad nettopp forholder seg til bilder – og iscenesettelser. Men et desto større paradoks er det at denne operaen så har blitt filmatisert. Men i 1973 laget Jean-Marie Straub og Danièlle Huillet en filmadaptasjon. To scener finnes på YouTube. Her er først åpningen, der Moses og stemmen fra tornebusken (en multiple stemme) er i en slags dialog:

I forbindelse med Moses’ stemme se også min tidligere post “Han stammer.” Den andre scenen er dansen rundt gullkalven (se også tidligere post “Gullkalven”):

Det er et “problem” at Straub og Huillet gjør Schoenbergs uferdige opera “ferdig” og filmatiserer tredje akt også, men rent bortsett fra det, som i én forstand er en detalj, er dette riktig interessant filmatisert. Og mer tankeføde.

En av artiklene i The Opera Quarterly, Daniel Albrights “Butchering Moses,” gjorde meg også oppmerksom på en statue jeg ikke hadde hørt om før, Joseph Kiselewskis terrakottastatue av Moses fra Syracuse University:

mosesveil

Her har Moses horn, som han har i store deler av tradisjonen, inkludert Michelangelos statue (fra 1513-15):

200px-Moses_San_Pietro_in_Vincoli

Da Kiselewskis statue ble avdekket i 1965 ble det stor oppstandelse da flere mente Moses så ut som en demon (se her). Her synes altså billedforbudet å gå videre, og også å gjelde Moses selv. Som lesere nok forstår, min fascinasjon blir ikke mindre med årene.

Shakers n’ Bakers

May 15, 2009

I en tidligere post om Jamie Saft (myspace) henviste jeg til bandet Shakers n’ Bakers (myspace). Det er et fascinerende band, som anvender musikk fra en religiøs sekt – Shakers, også kjent som The United Society of Belivers in Christ’s Second Appearing – som de spiller på rimelig uortodoks maner. Her er det altså ikke tale om noen autentisitet. Samtidig synes jeg noe av det “spirituelle” – i samme betydningen av ordet som vi kjenner den fra for eksempel Albert Ayler – kommer gjennom. Her er et filmklipp, laget av John Allen og Bella Le Nestour:

Sjekk også hjemmesiden til Enfield Shaker Museum, Shaker Heritage Society, og, ikke minst American Music Preservations side om Shaker Music.

What I’m Looking For

April 30, 2009

Apropos “Dancing Queens”, her er Cher med en live cover av U2s “I Still Haven’t Found What I’m Looking For”:

En utgave med U2, fra Rattle and Hum, kommer her, og The Edge beskriver den som en gospellåt (noe Cher vel ikke helt understreker i sin utgave).

Og for å vise enda en versjon, her er Little Annie (myspace), og det lyder unektelig enda litt annerledes:

Legoapokalypse

April 19, 2009

Muligens litt relatert til forrige post, og i det minste relatert til denne: The Brick Testament er oppdatert, og har nå kommet til apokalypsen, nærmere bestemt Johannes’ åpenbaring (om enn, ironisk nok, den er ikke helt ferdig).

rv01_12-13p16

LEGO-Jesus

April 14, 2009

Som en forbindelse mellom mine tidligere poster knyttet til LEGO (se eksempelvis her og her), og til påsken som nå er over (se her og her), føles det logisk å viderebringe Politikens og Aftonbladets nyhet om en Lego-Jesus. Under påskegudstjenesten i Önsta Gryta kirke i Västerås i Sverige ble en skulptur innviet som er en kopi av Bertel Thorvaldsens skulptur “Den opstandne Kristus” laget av 30000 hvite legoklosser.

sweden_lego_jesus_337077c

Og, selvsagt, i denne sammenhengen må jeg på ny få lov å henvise til The Brick Testament – bibelen fortalt i LEGO (som jeg også har blogget om her, her og her).

The Gospel According to Mel

April 10, 2009

Det er som kjent påske, og en av de filmene som i størst grad har tematisert påsken de siste årene er Mel Gibsons The Passion of the Christ (2004). Mye kan sies om filmen, fra dens konservative katolske tilnærming til dens lite skjulte antisemittiske dimensjoner, fra fokus på en form for blodig action, til daværende paves utsagt om at den representerte virkeligheten slik den engang var. Her er en trailer der Gibson viser klipp som han så håper seerne vil like.

Hele filmen kan også ses på YouTube, med del 1 her, og en “making of” kan også ses, med del 1 her. Endelig, og for de som kan ha bruk for litt lesestoff her i påsken, i Journal of Religion and Popular Culture har Richard Walsh publisert artikkelen “The Passion as Horror Film: St. Mel of the Cross.” En artikkel det er verd å lese.