B-L-A-C-K-N-U-S-S

Forrige helg holdt jeg mitt innlegg om Rahsaan Roland Kirk, “The Sound of Blacknuss.” Jeg er rimelig fornøyd, men da ikke minst med retningen arbeidet tok i forberedelsene. Det kom mange elementer inn som jeg håper å få utviklet videre, og jeg håper jeg kan ha en artikkel om Kirk klar om ikke så altfor lenge. Gitt konteksten, NSU-studiekretsen “Popmodernisme,” var et av mine siktemål å diskutere mulighetene for en “sort popmodernisme,” blant annet ved hjelp av de coverversjonene Kirk spiller.

Utgangspunktet mitt var platen Blacknuss, og med siste sporet, komposisjonen som heter ”Blacknuss” som fokus.

Den åpner med Kirk som snakker:

“Now we gathered here on the universe at this time, this particular time to listen to the 36 black notes of the piano. There’s 36 black notes and 52 white notes. We don’t mean to eliminate nothin’, but we gonna just hear the black notes at this time if you don’t mind. Blackness. B-l-a-c-k-n-u-s-s.”

Og deretter kommer selve låten. Dette er altså ikke en cover, men platen bæres av coverversjoner: Bill Withers’ “Ain’t No Sunshine,” Marvin Gayes “What’s Goin’ On” og “Mercy Mercy Me (The Ecology)” som medley, Junior Walkers “Take Me Girl, I’m Ready,” Smokey Robinsons “My Girl” (som ble spilt inn av The Temptations), og flere. Men det er en cover jeg ikke helt fikk til å stemme. Nest siste spor på B-siden er David Gates’ “Make It with You” gitt ut av Bread på deres album On the Waters (fra 1970) – og som singel. Den passet på en måte ikke inn i Kirks insistering på “Blacknuss” (og den er altså siste låt før komposisjonen som heter “Blacknuss”). Samtidig, det finnes coverversjoner, og min antagelse er at Kirks versjon snarere skal forstås som en cover av Aretha Franklins cover – fra Live at Fillmore West (fra 1971). Hvis man antar en slik bevegelse gir track-listen på Blacknuss simpelthen mer mening. En annen ting er at Kirk’s insistering på å bokstavere “blacknuss” – B-L-A-C-K-N-U-S-S  –  i så fall også kan forstås som et ekko fra en av Aretha Franklins signatursanger, Otis Reddings “Respect,” der jo teksten nettopp er “R-E-S-P-E-C-T.” Reddings original er fra 1965, mens Franklins er fra 1967.

Og i dag er Aretha Franklin 70, så dette passer jo godt.

Tags: , , , , , , , , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: