Archive for March, 2012

B-L-A-C-K-N-U-S-S

March 25, 2012

Forrige helg holdt jeg mitt innlegg om Rahsaan Roland Kirk, “The Sound of Blacknuss.” Jeg er rimelig fornøyd, men da ikke minst med retningen arbeidet tok i forberedelsene. Det kom mange elementer inn som jeg håper å få utviklet videre, og jeg håper jeg kan ha en artikkel om Kirk klar om ikke så altfor lenge. Gitt konteksten, NSU-studiekretsen “Popmodernisme,” var et av mine siktemål å diskutere mulighetene for en “sort popmodernisme,” blant annet ved hjelp av de coverversjonene Kirk spiller.

Utgangspunktet mitt var platen Blacknuss, og med siste sporet, komposisjonen som heter ”Blacknuss” som fokus.

Den åpner med Kirk som snakker:

“Now we gathered here on the universe at this time, this particular time to listen to the 36 black notes of the piano. There’s 36 black notes and 52 white notes. We don’t mean to eliminate nothin’, but we gonna just hear the black notes at this time if you don’t mind. Blackness. B-l-a-c-k-n-u-s-s.”

Og deretter kommer selve låten. Dette er altså ikke en cover, men platen bæres av coverversjoner: Bill Withers’ “Ain’t No Sunshine,” Marvin Gayes “What’s Goin’ On” og “Mercy Mercy Me (The Ecology)” som medley, Junior Walkers “Take Me Girl, I’m Ready,” Smokey Robinsons “My Girl” (som ble spilt inn av The Temptations), og flere. Men det er en cover jeg ikke helt fikk til å stemme. Nest siste spor på B-siden er David Gates’ “Make It with You” gitt ut av Bread på deres album On the Waters (fra 1970) – og som singel. Den passet på en måte ikke inn i Kirks insistering på “Blacknuss” (og den er altså siste låt før komposisjonen som heter “Blacknuss”). Samtidig, det finnes coverversjoner, og min antagelse er at Kirks versjon snarere skal forstås som en cover av Aretha Franklins cover – fra Live at Fillmore West (fra 1971). Hvis man antar en slik bevegelse gir track-listen på Blacknuss simpelthen mer mening. En annen ting er at Kirk’s insistering på å bokstavere “blacknuss” – B-L-A-C-K-N-U-S-S  –  i så fall også kan forstås som et ekko fra en av Aretha Franklins signatursanger, Otis Reddings “Respect,” der jo teksten nettopp er “R-E-S-P-E-C-T.” Reddings original er fra 1965, mens Franklins er fra 1967.

Og i dag er Aretha Franklin 70, så dette passer jo godt.

Advertisements

Radio Song

March 21, 2012

Når jeg nå allerede har skrevet om Esperanza Spaldings Radio Music Society er det også grunn til å dele hennes framføring av “Radio Song” på David Letterman:

Queens of Disco

March 14, 2012

Det kan nesten virke som om BBC har bestemt seg for å støtte mine forelesninger dette semesteret. Ikke før har jeg fått postet The Joy of Disco finner jeg Queens of Disco. En litt annen historie enn i den andre dokumentaren, og det er fortsatt andre historier som gjerne skulle fortelles, men dette er bra.

Kirkofon

March 13, 2012

I forberedelsene til helgens paper om Rahsaan Roland Kirk er det mengder av løse tråder. Noen er riktig gode. Som når jeg i coveret til I Talk With the Spirits (fra 1964) leser:

“Just as John Cage prepared the piano, Roland has ‘prepared’ himself. He should be looked at, not as a multi-instrumentalist, but as a Kirkophone player. There couldn’t possibly be another like him. He is ‘all music’ as much as little boys are all snips, snails, and puppy dog tails. There is music emanating from his every pore. He is a visual, as well as a musical experience. Three reed instruments, two of his own invention, hang from his neck. A whistle, a siren, a flute, a nose flute, and castanets are all attached to him in some manner. He plays all of these separately, in unison, in three-part harmony and, lately, in counterpoint to himself.”

Det er mer i disse liner notes, men denne beskrivelsen er god – og demonstrerer for meg hvordan også tekster fra albumcovers er sentrale også for en musikk- eller kulturvitenskapelig beskrivelse. Det er også vanskelig, i bakspeilet, å ikke se denne beskrivelsen som en form for, om ikke kyborg, så i det minste en form for symbiose mellom musiker og instrumenter. Der en høyere enhet oppstår. Og i tilfellet Kirk nok mer enn i så mange andre tilfeller, blant annet fordi han så mange ganger spilte tre instrumenter samtidig.

Radiomusikk

March 12, 2012

To nye plater som begge refererer til radioen i tittelen. Og de er begge gode. For det første er det Robert Glasper Experiments Black Radio (som kom for kort tid siden). Å kalle det en jazzplate er muligens sjangermessig problematisk, men jazzen er viktig som en av ingrediensene. Samtidig finnes det referanser på tvers av afrikanskamerikanske sjangere – og andre, inkludert en cover av Nirvanas “Smells Like Teen Spirit” – og det er blitt en flott plate. Personlig har jeg ikke minst sansen for broken av vocoder, men det er også noen rytmisk tighte ting som er riktig gode. Tittelsporet har fått en video, her er “Black Radio” featuring Yasiin Bey (tidligere kjent som Mos Def):

Den andre platen er Esperanza Spaldings Radio Music Society, som ikke er sluppet enda, men som streames over på NPR as we speak. Igjen er jazzen i bunn, men jeg er enig med Patrick Jarenwatt Ananon, som skriver hos NPR, at det nok kan kalles et popalbum, men i så fall med “pop” i hermetegn. Platen ble annonsert med en video for en stund siden. Her er “Black Gold” (med Algebra Blessett på gjestevokal):

Der Glasper skriver “black” i platetittelen har altså Spalding “black” innskrevet i en låt, men som videoen viser, dette er en låt, video – og implisitt plate – som tar den afrikanskamerikanske konteksten alvorlig. To plater, som begge bør sjekkes ut, og som muligens kan slås sammen som Black Radio Music Society.

Sound???

March 8, 2012

Som jeg har skrevet om før skal jeg neste helg holde ett innlegg om Rahsaan Roland Kirk. I forarbeidet har jeg også sett filmen Sound??? fra 1966, regissert av Dick Fontaine.

Helt sentrale figurer i filmen er nettopp Roland Kirk og John Cage, og filmen setter disse to sammen. Nettopp dermed åpner det for en annen form for tenkning rundt Kirk, idet de estetiske sammenstillingene mellom avantgarde, jazz, etc., simpelthen må tenkes på ny. (Hele filmen kan ses på ubuweb). (Jeg har skrevet om filmen før, men den er verd å repetere i og med at jeg tenker videre).

The Joy of Disco

March 6, 2012

Det er mer enn gjennomsnittelig interesse for disco for tiden. Og det passer meg fint, både siden jeg underviser disco dette semesteret og siden jeg skal ha en workshop om disco under IKK Festival torsdag. I går kom det enda mer. Via Dummy fant jeg BBC dokumentaren The Joy of Disco, som på mange måter er en god historie. Selvsagt er det en historie – av mange mulige. Og selvsagt kunne man ønske andre dimensjoner tatt inn (og noen, for å være helt ærlig, som kunne vært redigert bort). Men slik er selvsagt dokumentarens betingelser. Så sett av en times tid og se gjennom. Og som Dummy skrev på sin facebook-side: Don’t ask, just dance.

Discoartikkel (egenreklame)

March 1, 2012

Jeg har skrevet en kort artikkel om disco og historiografi til Omlyd. Artikkelen, “Disco – mellem forfald og fornyelse” finnes her. Den er, på sitt vis, både knyttet til dette semesterets undervisning og til neste ukes IKK-Festival (se her), og jeg remikser noe materiale fra en tidligere post.