Billie Jean

Den absolutt beste boken om Michael Jackson jeg kjenner er Mark Fisher (ed.), The Resistible Demise of Michael Jackson. Det er en artikkelsamling sammensatt relativt kort tid etter at Jackson døde, og den inneholder dermed også en mengde ulike perspektiver på fenomenet Michael Jackson. Nå, i forberedelsene til torsdagens workshop, har jeg igjen vendt tilbake til den, og falt for ulike utsagn knyttet til “Bille Jean.”

Mark Fisher (som også blogger her) åpner selv ballet, i sin artikkel “‘And when the groove is dead and gone’: The end of Jacksonism,” der han skriver:

“‘Billie Jean’ is not only one of the best singles ever recorded, it is one of the greatest art works of the twentieth century, a multi-leveled sound sculpture whose slinky, synthetic panther sheen still yields up previously unnoticed details and nuances nearly thirty years on.”

Hyperbol er tydeligvis helt ok her, og jeg innrømmer gladelig at jeg liker det. Men Fisher forsøker også å beskrive hva som gjør at han skriver som han gjør, hvordan lyttingen bringer låten så å si inn under huden:

“Check, if you can manage to keep focused as the track crawls up your spine and down to your feet, embodying the very compulsion the lyrics warns against… check the way that the first sounds you hear from Jackson are not words, but inhuman, asignifying hiccups and yelps, as if he is gasping for air, or learning to speak English again after some aphasic episode.”

Slutten her griper inn i det jeg synes er noe av det mest fascinerende ved Michael Jacksons stemme; forsøket på å beskrive alle de lydene han lager – i all sin forskjellighet – som ikke så enkelt lar seg beskrive som sang, en vokalitet der sangen overskrides, og der skrik, gulp, pust, små hyl, og så videre bidrar til en annen form for kommunikasjon enn den man forbinder med sangen (også den ordløse sangen).

Leser man videre i boken kommer andre bud på “Billie Jean,” som Paul Lester, i “Michael Jackson’s twenty greatest hits”:

“Kraftwerk may have invented electronica as we know it, but it was Michael Jackson, together with producer Quincy Jones – who originally didn’t rate the track and wanted it left off the album – who came up with the idea of a sort of supersonic urban funk, with a machine throb as insistent and relentless as the Krautrockers’ motorik beat. […] Basically, without ‘Billie Jean’, it could reasonably be argued that Jam & Lewis – and by extension Timbaland, the Neptunes and all the other black producers with avant-garde tendencies of the last 20 years – wouldn’t have felt encouraged to take their own magic steps down a path, illuminated by this track, towards a new hi-tech futurist R&B.”

Og går man enda videre, til Reid Kanes (som blogger her) “The King of Pop’s Two Bodies, or, Thriller as Allegory,” finner man:

“‘Billie Jean’ stages the showdown, evaded in ‘Beat It’, between the paranoia-inducing media (and the hypermasculine reaction it stimulates), and the disciplined disco-workerism that would undermine this posturing. Yet the haunted atmosphere of the song, as much as the post-apocalyptic melancholy of the video, signal that this confrontation does not end well.”

Jeg synes disse utsagnene, og flere i boken, er interessante. “Billie Jean” kom i 1982, og man kunne fristes til å høre de mer gammeldagse dimensjonene i låta, både i produksjonen og sjangermessig. Men her, i konfrontasjonen med andre perspektiver, åpnes det opp andre måter å høre på, der elementer som på en ene siden løfter låta ut av sin historiske kontekst og på den andre skaper nye historiske kontekster, viser meg alternativer. Og dermed er muligens det gammeldagse jeg også hører først og fremst knyttet til at jeg hørte Thriller riktig mye der tilbake på 80-tallet…

Tags: , , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: