Soon and Very Soon

Jeg forbereder workshop for ukens IKK-festival. Torsdag skal jeg holde en workshop med tittelen “Michael Jacksons masker,” og jeg er i gang med igjen å tenke gjennom tidligere notater om Michael Jackson. Temaet for IKK-festivalen er “Identitet – (Af)Sløringer,” og det er selvsagt naturlig at jeg forsøker å dreie diskusjonen om Jackson også i den retning. Samtidig, Jackson har på så mange måter blitt forstått som i en stadig bevegelse, og å fastslå én identitet synes ikke bare vanskelig, det vil heller ikke være en adekvat måte å gå til fenomenet Michael Jackson på. Så i denne omgang har jeg tenkt å ta utgangspunkt i hva diverse teoretikere har sagt om Michael Jackson og forsøke å sette opp de ulike fortolkningene sammen med videoklipp. Det blir et sammensatt bilde, der den ene Michael Jackson ikke kan bli resultatet, men slik sett regner jeg også med at det vil kommunisere med hvordan jeg har beskrevet workshoppen. Som jeg sa til Bergens Tidene da Michael Jackson døde, “muligens var han ikke et menneske” (se her). Det er selvsagt en måte å beskrive popstjerne på, men også en måte å innse eller anerkjenne problemene med å sammenfatte et bilde.

Jeg satt og så minnemarkeringen over Michael Jackson 7. juli 2009. Det hadde fylt i nyhetene, og jeg hadde blitt ringt opp av både Bergens Tidene og Ballade – og jeg hadde flyttet til København. Da sendingen begynte hørte jeg en gospelsang jeg kjente godt: Andrae Crouchs “Soon and Very Soon” akkompagnerte at Michael Jacksons kiste ble båret inn i Staples Center i Los Angeles:

Originalen finnes på platen This Is Another Day (fra 1976) med Andrae Crouch and the Disciples, og er her i en live-utgave:

Andrae Crouchs kor hadde vært med på flere av Michael Jacksons plater, både på Bad (1987, på “Man in the Mirror”), Dangerous (1991, på “Keep the Faith” og “Will You Be There”), HIStory: Past, Present and Future (1995, på “Earth Song”), Blood on the Dance Floor: History in the Mix (1997), og Invincible (2001, på “Speechless”), så de musikalske forbindelsene var der, men “Soon and Very Soon” er også noe annet enn “bare” musikk; i den gospeltradisjonen Crouch skriver seg inn i er referansen til “The King” selvsagt til Kristus. Men her, i det Michael Jacksons kiste bæres inn i salen og koret synger “soon and very soon, we are going to see the king,” er det nærmest umulig å ikke høre dette som en referanse til Michael Jackson som “the King of Pop.” Alternativet, som muligens er vel så interessant, er å se dette som en forbindelse mellom popstjernen Michael Jackson og en form for religiøsitet, der Jackson blir en Kristusfigur:

Det er interessant hvordan popmusikk og religiøsitet kan kombineres, og generelt hvordan forbindelsene eksisterer innenfor populærkulturen. En form for religiøsitet der popstjernene blir larger than life, og nettopp derfor i større grad passer inn i de religiøse kategoriene. Så får man heller leve med at noen av eksemplene synes å overdrive forbindelsene.

Samtidig synes jeg det er mulige forbindelser mellom noen av disse religiøse bildene av Michael Jackson og Jeff Koons‘ berømte skulptur Michael Jackson and Bubbles (som jeg har skrevet om før).

Tags: , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: