Dubstep mellom undergrunn og mainstream

Fredag var jeg i Vega og hørte Skream og Benga – med support fra MC Sgt. Pokes.

Det var riktig godt, og det er noe med den bassfokuserte musikken som bare må oppleves live, blant annet fordi jeg selv overhodet ikke har et soundsystem som kan gjengi slik bass her hjemme. Følelsen av bass som treffer kroppen fysisk gjør det vel verd å få med seg noen ganger, simpelthen for å få med seg trekk av musikkens fysiske dimensjoner. Både Skream og Benga hører med til “de gamle” innenfor dubstep; samtidig er de to tredjedeler av Magnetic Man, og med debutplaten til Magnetic Man ble det igjen diskusjon om forholdet mellom undergrunnsmusikk og mainstreaming. Magnetic Man er, på mange måter, popmusikk, og bryter dermed i en viss forstand med den undergrunnsprofilen mange ønsker å beholde knyttet til dubstep.

Lignende diskusjoner om mainstreaming av dubstep var også tilstede i forventinger og mottakelse av James Blakes debutalbum (se her). Og sammenligner man James Blake og Magnetic Man finner man eksempler på at elementer fra dubstep spres ut i musikk som bare vanskelig kan rammes inn av sjangerens kjennetegn. For meg spiller dette liten rolle, men samtidig åpner det for noen interessante diskusjoner knyttet til sjanger og sjangergrenser. Fredag ble det også publisert en artikkel i The Quietus som handler om samme felt. I “A Step In The Right Directipon? We Discuss the Rise Of Mainstream Dubstep,” er det Joe Muggs og Rory Gibb som diskuterer dubstep, både historisk og nåtidig, mellom undergrunn og mainstream. Det er en god diskusjon og med mange flotte musikkeksempler underveis (artikkelen viser hvordan en tekst og youtubeklipp beriker hverandre, eller hvordan magasiner og blogger griper inn i hverandre). Hvorvidt det er et “problem” at dubstepen mainstreames er Muggs og Gibb ikke helt enige om, men underveis blir dubstepens stryker framhevet, og man kan jeg synes fokus på “sub-bass, open spaces and deep moods” og “bass, space, darkness, depth, atmosphere” er som det skal være, men at dette samtidig er dimensjoner som også overskrider en snevrere forståelse av dubstep.

Her er fra fredagens event, der Skream og Benga begynner med Magnetic Mans “Perfect Stranger” (featuring Katy B) og går direkte over i Nirvanas “Smells Like Teen Spirit”:

(jeg hadde ellers Bengas Diary of an Afro-Warrior som nummer 2 på min liste over årets plater i 2008, og Magnetic Mans Magnetic Man som nummer 10 for 2010).

Tags: , , , , , , , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: