Michael Jacksons etterliv

Michael Jacksons død i 2009 kom selvsagt altfor tidlig, og det også selv om hans musikalske karriere ikke hadde vært helt på høyden de siste årene han levde. Jeg har tidligere argumentert både for muligheten for å lese ham inn i en afrofuturistisk kontekst (noe jeg fortsatt arbeider med) og for å lese ham i forhold til teorier om det posthumane. Men her er det snarere det posthume jeg vil kommentere. I går ble singelen “Breaking News” sluppet, og den vil ledsages i desember av Jacksons nye album, Michael. Posthume albums er ikke ukjent innenfor popverden, og det kunne vært godt, men jeg er likevel skeptisk, og lyttingen til “Breaking News” gjør meg ikke mer optimistisk.

Åpningslinjen i teksten – “Everybody wanting a piece of Michael Jackson” – synes mer å være et prosjekt om å utnytte den posthume Michael Jackson og fanbasen heller enn at det er musikk som burde gis ut. Og så kommer spekulasjonene om hvorvidt Jackson selv overhodet synger på sporet, eller om dette er produsert nærmest uten hans medvirking.

Men Michael Jacksons etterliv kommer åpenbart også til å eksistere andre steder. Forrige uke kom dermed også de første offisielle lydklippene fra Quincy Jones’ nye plate – Q: Soul Bossa Nostra. Den inneholder en coverversjon av Jacksons “P.Y.T. (Pretty Young Thing)” med T-Pain og  Robin Thicke:

Jeg er på mange måter en stor fan av autotune (se her og her), men dette blir for mye selv for meg. T-Pain har mange ganger anvendt autotune i stor stil, men her er det overdrive. Og jeg kan overhodet ikke se at denne versjonen yter Jacksons sang rettferdighet. Men Quincy Jones er ikke den eneste som anvender Jackson-materiale. På den siste plata The Lady Killer til Cee Lo Green finnes også låten “Bright Lights, Bigger City” og her er det intet mindre enn bassen fra “Billie Jean” som samples. Det krever nerve for nå å si det slik.

Men heller ikke denne låten er det beste på platen, slik “P.Y.T.” ikke er det hos Jones. Dermed ender vi altså i en situasjon der den posthume Michael Jackson enn så lenge ikke tilfører noe. At det så langt i fra er hans skyld er åpenbart, og jeg tror ikke dårlige utgaver vil gjøre noe med originallåtene i denne sammenhengen. Men det ville være sjov om det fantes muligheter for å løfte det hele litt, også materiale for coverversjoner finnes der jo. Som når jeg her i forrige uke fant Headtronics’ coverversjon av “Billie Jean” (se tidligere coverversjoner her og her):

Headtronics er i denne sammenhengen Bernie Worrell, DJ Logic og Freekbass, og dette er en cover som vil noe.

Tags: , , , , , , , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: