Gaga, Ono og Galás

Diskusjoner knyttet til Lady Gagas inspirasjonskilder er omfattende, og hun bidrar også selv til dette. Det er musikalske referanser, og referanser i intervjuer, til Madonna og Andy Warhol, til David Bowie og glamrock generelt, mens Claus Krogholm beskriver henne som “the missing link mellom ABBA og Marilyn Manson”; hennes navn refererer Queen, og hennes videoer henter fra Tarantino, Hitchcock, Riefenstahl, med mye mer. Disse diskusjonene er ikke uinteressante, og særlig interessant blir det når de åpnes i enda større grad, og mot mindre åpenbare – eller mindre kjente – referanser.

En annen viktig dimensjon som er med på å definere Lady Gaga er hvem hun samarbeider med, og da ikke minst i sine duetter, som når hun sang sammen med Elton John under årets Grammy Awards, eller hennes duetter med Beyoncé “Video Phone” og “Telephone,” eller når nå Barry Manilow annonserer at han kunne tenke seg å gjøre en duett med Gaga.

I går fant jeg så noen duetter mellom Lady Gaga og Yoko Ono, etter å ha lest Onos uttalelser om at Andy Warhol forutså Lady Gaga. Det er noen interessante ting som skjer i disse duettene. Her er først “The Sun Is Down,” originalen fra Yoko Ono Plastic Ono Bands Between My Head And The Sky (2009):

Og, så, “It’s Been Very Hard,” der Gaga spiller blues-piano på en rimelig fascinerende måte:

Yoko Ono kommer nok ikke helt til sin rett her, og jeg skulle ønske vokal i denne retningen i stedet – dette er Voice Piece for Soprano & Wish Tree (takk til Sanne Krogh Groth for linken):

Men det som fascinerer meg med “It’s Been Very Hard” er heller hvordan Lady Gaga her framstår som en etterfølger av Diamanda Galás (se også her), en forbindelse jeg ikke har tenkt på før. Ta for eksempel følgende performance av “Let My People Go”:

Eller “I Put A Spell On You”:

Galás utnytter bluesen, men det er ikke minst stemmen som setter seg, og det nærmest i kroppen på lytteren. Det meste av Gagas produksjon gjør selvsagt helt andre ting, men for meg ble denne mulige forbindelsen samtidig åpnende. Også fordi dimensjoner av popen hos Gaga får noen andre muligheter, i dialog med mer avantgardistiske dimensjoner (i mangel av bedre ord).

Tags: , , , , , , , , , , , , , ,

2 Responses to “Gaga, Ono og Galás”

  1. Claus Krogholm Says:

    Tibage står så spørgsmålet: er der noget, Lady Gaga IKKE kan? Indtil videre synes svaret at være nej.

  2. Erik Steinskog Says:

    Enn så lenge er det i hvert fall helt åpenbart at hun kan riktig meget. Jeg tar poenget – som jeg fikk på mail i dag i forhold til utgaven av “it’s Been Very Hard” – at dialogen eller duetten mellom Lady Gaga og Yoko Ono kunne blitt tatt lengre, altså at det i større grad kunne vært en dialog/duett der begge kom til sin rett. Men jeg synes samtidig Gagas performance her er riktig god.
    Og gitt at jeg husker duettene mellom Yoko Ono og Antony her og her så må jeg innrømme at en duett mellom Lady Gaga og Antony er noe jeg gjerne ville høre.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: