“Rigtige kvinder”?

Innimellom blir jeg irritert på journalister. Det er sikkert ikke uvanlig, men jeg har bare motvillig luftet slik irritasjon her på bloggen – men se her og her for tidligere eksempler. Ikke minst merker jeg irritasjon i forhold til hva journalister kan få seg til å skriver i forhold til musikk og kjønn. Siste skudd på stammen er gårsdagens artikkel i Politiken knyttet til Princes pågående turné. “Kun rigtige kvinder får plads i Princes harem” er overskiften på artikkelen signert Johan Vardrup. Nå vet jeg godt at overskrifter ikke alltid skrives av journalistene selv, og jeg vet også, fra erfaring så å si, at man noen ganger skriver for hurtig og skal korrigeres (ikke minst gjelder dette anmeldelser, både konserter og plater – jeg har skrevet diverse om det før). Men det som vekker min irritasjon her er betegnelsen “rigtige kvinder” (og nei, det er ingen hermetegn i Politiken). Hva er det som menes? (Jeg kunne også la meg irritere over betegnelsen harem, men sin orientalistiske assosiasjon, men jeg lar det ligge nå).

Artikkelen skriver om noen av de musikerne som har spilt og spiller med Prince. Og, ja, innenfor den normative logikken som tydeligvis preger musikkbransjen er det påfallende at det er så mange kvinner med. Under den pågående konserten er både Sheila E. og Ida Funkhouser aka BASSIDA med (og i forhold til BASSIDA har danske medier også fått litt ekstra å skrive om).

Men altså, artikkelen i Politiken handler om ulike kvinner som har vært i Princes inder sirkel, og setter opp noen kontraster. Og følgende avsnitt om Sheila E. er muligens talende for den underliggende fordommen som overskriften blir signal på:

“Det ville være forkert at påstå, at Prince nogensinde droppede Sheila E. fra Californien. Hun er en af de få musikere, han har omgivet sig med gennem adskillige artier, eftersom hun er usædvanlig dygtig på tommerne.”

Sic som man skriver på akademisk. Det er siste ledd jeg stusser over. Hvor mange mannlige musikere ville man skrevet om at de var “usædvanlig dygtig på tommerne” som en forklaring for deres karriere. Selvsagt er Sheila E. en dyktig slagverker. Og så? Det er vanskelig å lese den artikkelen uten å føle at det er noe kjønnspolitisk uforløst i den. Og, vel, overskriften blir symptomet.

Da er det til gjengjeld hyggelig å kunne vise til Joacim Lunds artikkel i gårsdagens Aftenposten. Selv om tittelen “Prins Vilikke” ikke helt svinger for meg er det en artikkel som tar på alvor forholdet mellom musikk og kjønn, og klarer å manøvrere rimelig godt i feltet (også selv om det er visse essensialiserende dimensjoner her og der).

Her er ellers Prince, live på The Ellen DeGeneres Show, med “Kiss”:

Tags: , , , , ,

2 Responses to ““Rigtige kvinder”?”

  1. mathias Says:

    Hei Erik,

    takk for posten, og er – som så ofte ellers- så enig så enig i din frustrasjon over kjønnsfordumming og hverdagsmaskulinisme. Det mangler ikke akkurat på den ulike fordelingen av kjønnsbeskrivelser i Politikens musikkanmeldelser fortiden. Kim Fabers mildt sagt dårlige anmeldelsen (og da mener jeg dårlig skrevet, tenkt, formidlet, argumentert) av Anthonys nye album inneholdt jo for eksempel denne tåkrummende formuleringen:

    “Var det altså virkelig sådan, at man skulle være en to meter høj transvestit og fanget i krydsilden mellem kønnene for at lave ægte tragisk-romantisk musik i det tredje årtusind?”

    Hva skal man si? Nå er det jo ikke nytt at ingen journalister noen gang har forstått at det er forskjell på transvestitt, transkjønn, transseksualitet. Men her er det både “enfreakment” på gang, som Garland-Thompson formulerer det, og maskulin angst for det “feminine” og “florlette”. Anmelderen får lite sympati fra meg over sin frustrerte forvirring over å oppdate at han blir berørt av noe han synes å tro er et fugleskremsel…

    What to say… Godt at man har folk som deg som skriver om musikk – heriblant Anthony – og hvor temperaturen som leser kan stige av entusiasme og engasjement, ikke bare av raseri over dumheter på stripe som i Politiken fortiden.
    /mathias

  2. Erik Steinskog Says:

    Hei Mathias, og takk for fine ord. Og når du minner meg på det, Politikens anmeldelse av Antony and the Johnsons siste plate er katastrofal, og jeg gikk med tanker om å skrive om den (langs samme linje som dagens post). Muligens skulle jeg rett og slett gjøre det, regner med journalister googler seg selv innimellom, og da kunne det jo være på sin plass.
    Jeg synes ellers det nærmest er tradisjon her i Danmark å skrive om Antony som “freak” – dermed må jeg også gjøre litt mer research for den bloggposten (finne noen av de gamle anmeldelsene også). Jeg tror det kan være verd det, så takk for å ha satt tankene mine i gang der.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: