Und trotzdem lese ich

Et av de flotteste fotografiene jeg vet om er dette, av Holland House Library i London etter et bombeangrep i september 1940.

Holland House

Bildet viser en slags tid som er frosset fast, slik alle fotografier jo i en viss forstand gjør. Men samtidig er det noe annet i bildet. De tre mennene blandt alle bøkene i bygningen som nå ikke er lengre, ser knapt ut som om de har market at taket er borte. De ser på bøkene, vendt bort fra ødeleggelsene. De er midt i en ruin, men merker den knapt. Men for oss som ser bildet er det ruinen og ødeleggelsen som åpenbarer seg først. Men deretter, så å si umiddelbart, er bildet for meg også et bilde av historien. Dette er historien – om enn ikke med stor H – fastholdt i et øyeblikk. Det kan minne om hvordan Walter Benjamin beskriver “farens øyeblikk,” også selv om faren her tilsynelatede er over. Den fare bombeangrepet innebar er i hvert fall borte, men muligens er det en anne fare, en mer subtil versjon, som finnes her. Bøkene, kulturen, den såkalte sivilisasjonen står muligens i fare. Historien selv, som en slags nedskrevet erindring, der fortiden holdes fast i bokstavene og bøkene er på en måte truet. Bildet viser til lesningen og til fortiden, samtidig som historien holdes fast. Det er ikke for intet at bildet også pryder forsiden av Eduardo Cadavas bok Words of Ligth: Theses on the Photography of History (1997).

Men overskiften min spiller også på et annet verk som innskriver en historie og en fortid, Arnold Schoenbergs Moderner Psalm fra 1950. Det er et av Schoenbergs ufullførte verker, skrevet for talestemme, blandet kor og orkester, og til Schoenbergs egen tekst. I teksten (som kan ses her i original og med tysk oversettelse – og der verket også spilles) står det: “Trotzdem bete ich (…) O du mein Gott, deinen Gnade hat uns das Gebet gelassen, als eine Verbindung, eine beseligende Vermindung mit Dir.” Her er bønnen en slags forbindelse mellom mennsket og G-d, en slags privilegert kommunikasjonskanal, et medium mellom to størrelser av kvalitativt ulik karakter. (Det er vanskelig for meg å ikke se Moderner Psalm i relasjon til Schoenbergs Moses und Aron, et annet av hans ufullførte verk, og et annet der kommunikasjonen mellom mennesket og G-d er en viktig dimensjon – og, som faste lesere vil vite, det verk som er emnet for min doktorgradsavhandling, se også her, her, her og her).

Jeg vil nødig gjøre en altfor direkte forbindelse mellom fotografiet og bønnen, eller lesningen/bøkene og bønnen. Samtidig er det noen åpenbare likheter her. Både tekstene – i biblioteket – og fotografiet åpner også forbindelser, forbindelser mellom fortiden og nåtiden, en form kommunikasjon på tvers av tid og rom. Slik sett er det en allegorisk dimensjon i fotografiet, slik det i følge Benjamin også er det i ruinen. Allegorien er i tankenes rike, hva ruinen er i tingenes rike, som Benjamin skriver i Ursprung des deutschen Trauerspiels (fra 1928).

walter-benjamin-library

Tags: , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: