Purple

Sist jeg skrev om hva-kommer-etter-dub-step dreide det seg om wonky (se her). Nå er visstnok det nye purple. I det minste om vi følger Dan Hancox’ artikkel “Bristol fashion” fra Guardian fredag (og ja, det er vel nærmeste påfallende at det blir enda en Bristol-relatert post i dag). Men i hvert fall, Hancox har snakket med tre av de nye dj’er på Bristol-scenen, Guido, Gemmy, og Joker. Og “det nye” denne gangen skal være tunes, altså det melodiske elementet. Der dub-step på mange måter må ses som et slags auditivt røntgenbilde (se her) – eventuelt som knyttet til en slags spøkelsesverden (se her og her) – er det altså melodien og vokalen som nå skal gjeninnføres. Strengt tatt har vel vokalen aldri vært helt borte – den er definitivt en del av Burials lydbilde – men muligens man kan forstå hva som menes likevel. Samtidig var vokalen også definitivt en dimensjon ved The Bugs London Zoo fra i fjor (se her), og The Bug påstod også at dubstep var død. Men i tillegg er det, visstnok, også et kjønnsperspektiv knyttet til purple. Jentene har gått tapt, hevder Guido i artikkelen, og melodiene skal bringe dem tilbake. Vel, det spørs. Akkurat der er jeg enig med Sasha Frere-Jones i The New Yorker, at ideen om dubstep som en musikk som stort sett er for aggressive yngre menn nok er en overdrivelse. Men altså, mer enn en beskrivelse av en sjanger er det en synestetisk beskrivelse av en sound: purple. Eksempler finnes på de respektive myspace-sider (klikk på navnene over).

Tags: , , , , , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: