Sitater, kopier og identiteter

I sin bok Thinking in Jewish skriver Jonathan Boyarin om en generell “Jewish tendency to view citation as more authoritative than originality” (det er ett av mine favorittsitater, og jeg har brukt det før – her og her – og det burde vel også vært brukt her).

Jeg kommer på sitatet igjen etter å ha lest Judah Cohens artikkel “Hip-Hop Judaica: the politics of representin’ Heebster heritage,” Popular Music, vol. 28, no. 1, 2009, ss. 1-18. Her er det altså jødisk hip-hop det er tale om, og to av bandene synes jeg er ekstra interessante i denne sammenhengen.

For det første er det 2 Live Jews (med et navn som selvsagt spiller på 2 Live Crew). Deres viktigste plate er As Kosher As They Wanna Be (fra 1990), med sin tydelige referanse til 2 Live Crews As Nasty As They Wanna Be (fra 1989). Det er ikke altfor lett å få tak i denne musikken, men her er “Young Jews Be Proud” (og legg merke til samplene):

For det andre har vi Ju Tang Clan, som, jada, selvsagt har sine referanser til Wu-Tang Clan. Her er en live-utgave (og the in-jokes sitter løst):

(En noe skjult web-site for Ju Tang Clan finnes her, og på denne siden finnes det mp3-filer av albumet The New Testament samt noen singler).

Nå kan det være litt vanskelig å knytte Boyarin-sitatet til disse utgavene. Det er en dimensjon her som ikke akkurat skriker etter det autoritative. Men den humoristiske dimensjonen har også en brodd, om enn den ikke er helt fortolkningsmessig entydig. Men den selvrefleksive bruken av stereotyper – og in-jokes – er helt åpenbar, og åpner for et spill med identiteter.

Tags: , , ,

3 Responses to “Sitater, kopier og identiteter”

  1. mathias Says:

    Hei Erik,

    takk for godt sitat! Apropos sitering og jødisk identitet, men sett fra et mer eksplisitt queer perspektiv, så lurer jeg på om du kjenner til arbeidet til den London-baserte jødiske kunstneren Oreet Ashery?

    Hun er en av de mest interessante samtidskunstnerne jeg kjenner, og har arbeidet (blant annet) med forholdet mellom maskulinitet, homososialitet, og kroppspolitikk blant ortodokse jøder, gjennom sitt alter ego Marcus Fisher. Du kan se noe av dette på hjemmesiden hennes: http://oreetashery.net/ (og ellers kan du låne en DVD av meg). Prosjektene hennes er altfor komplekst til å utlegges her, men jeg tror det er en kunstner du vil finne interessant.

    Alt godt,
    M

  2. Erik Steinskog Says:

    Hei Mathias,
    Takk for linken. Jeg likte godt “Dancing With Men,” og skal få sett på de andre videoen også. Det virker umiddelbart interessant.
    Og ellers, i forholdet mellom queer teori og det jødiske vil jeg bare gjøre oppmerksom på boken Queer Theory and the Jewish Question, redigert av Daniel Boyarin, Daniel Itzkovitz og Ann Pellegrini (New York: Columbia University Press, 2003), men en mengde interessante essays – og et forord med tittelen “Strange Bedfellows,” som altså knytter Queer Theory og Jewish Studies sammen. Daniel Boyarin er for øvrig Jonathan Boyarins bror, og de har også skrevet sammen.

  3. mathias Says:

    takk for tipset! Skal sjekke den ut. Husker du har nevnt den tidligere, men har ikke fått tak i den ennå.

    Ellers er mange av Oreets mest spennende prosjekter er ikke så godt presentert på hjemmesiden, men hun er absolutt verd å kjenne til…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: