N3

Jeg lovet søndag å komme tilbake til lørdagens konsert med N3, som altså består av Mads Eriksen (myspace), Terje Rypdal og Ronni Le Tekrø. Jeg anmeldte konserten for Bergens Tidene, og den stod på trykk i går, men den er fortsatt ikke lagt ut på nettet. Men her er altså teksten like vel:

Tamme gitarkompiser

Konsert med litt for lite å si

Det var en slags merkelig 80-talls følelse over lørdagens konsert med N3, et prosjekt med Mads Eriksen, Terje Rypdal og Ronnie Le Tekrø på gitarer. Det overrasket meg noe. Men både musikken og gitarspillet hadde en nesten nostalgisk dimensjon over seg. Mest overraskende gjaldt det også mange av låtene. Her var det rett-fram rock med gitar i sentrum, men også mer rolige låter. De sistnevnte lød likevel ærlig talt som enkel popmusikk, bare med mer vreng og flere toner når det ble spilt solo. Ikke at jeg vil bli misforstått. Vi snakker om tre av Norges fremste gitarister, og de kan spille nærmest hva som helst alle tre. Men dermed blir det også litt tamt når det virke som de bare sier “hva som helst.” Altså at de egentlig ikke har noe de vil ha sagt. De tre hadde hver sin korte avdeling, der Le Tekrø åpnet. Ikke bare er han ingen stor sanger, han burde ikke synge. Som Frank Zappa en gang sa det: “Shut up ‘n play yer guitar.” Deretter kom Eriksen, og også her var det fint gitarspill, men låtene savnet noe som kunne bryte opp strømmen av gitartoner. Da Rypdal entret scenen endret konserten karakter. Her var det en som ville noe, og som ikke var redd for å gjøre det med få toner. Den klassiske rypdalske klangen var der, låtene kunne stå på egne bein, og det klang riktig flott. Deretter spilte Le Tekrø og Rypdal to låter, før Eriksen også entret scenen for avslutningen. Kompet bestod av Gunnar Bjelland på keyboards, Frank Hovland på bass og Paolo Vinaccia på trommer. De var mest bakgrunn og underlag, men særlig Vinaccia spilte fantastisk. I lange perioder av konserten stjal han hele min oppmerksomhet, og det var muligens ikke meningen for en konsert med tre gitarister i front. Men han alene trekker opp inntrykket fra konserten, og ikke minst i samspillet med Rypdal. Publikum så ut til å like konserten, og det var som sagt imponerende gitarspill innimellom. Men som en musikalsk opplevelse ble det dessverre heller tamt.

Tags: , , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: