Interventions – and Late Style

Torsdag ble Elliott Carter 100 år (bloggen feiret faktisk allerede hans 99-årsdag i fjor). Det kanskje mest fascinerende med Carter er hvordan han fortsatt komponerer. I Carnegie Hall framførte man så torsdag hans “Interventions” med Boston Symphony Orchestra, Daniel Barenboim som klaversolist, og James Levine som dirigent. Urframføringen fant sted 4. desember i Boston, og dette er faktisk langt fra det eneste Carter-verk som har blitt urframført her i jubileumsåret. Carter deltok også på Charlie Rose her i uken, på onsdag, også da sammen med Levine og Barenboim. Og en særlig interessant del der var Barenboims diskusjon av “Late Style,” som han gjør med utgangspunkt i Edward Saids bok On Late Style, men som altså er en figur hentet fra Adorno.

Adorno bruker den først i forbindelse med Beethoven, men slik jeg leser Adorno er “sene verker” noe annet og mer enn det. Adorno virker å opererer med en teori om senstil der komponister skriver annerledes; der musikken har en annen forbindelse til historien. (Jeg vil også argumenter for at det samme gjelder andre kunstformer, og også filosofi, slik at eksempelvis Adornos egen Ästhetische Theorie er et eksempel på en filosofisk senstil). Man behøver nok ikke bli hundre år for å skrive senstil – men det er også noe fascinerende ved tanken på en komponist som skrev sine første verk på sent 30-tall og tidlig 40-tall, og som fortsatt skriver i dag.

Tags: , , , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: