Quatuor pour la Fin du Temps

Olivier Messiaens Quatuor pour la Fin du Temps ble første gang oppført 15. januar 1941 i Stalag VIIIA, ved Görlitz, en liten by øst for Dresden, der Messiaen var krigsfange. Denne konteksten har for alltid farget over på verket og hvordan verket forstås. Og det er selvsagt ikke utviktig. Blant annet er det gode grunner til å tro at de materielle omgivelsene – blant annet hvilke musikere og instrumenter som var tilgjengelige – hadde stor innflytelse på hvordan verket ble (eksempelvis var det bare 3 strenger på celloen som var tilgjengelig). Og besetningen fiolin, klarinett, cello, og piano er nok heller ikke en han ville valgt sånn uten videre. Men selv om konteksten av krig ikke skal tas bort fra verket er det også andre dimensjoner som kan være vel verd å tenke på. Tittelen peker i flere retninger: kvartett for tidenes ende, for tidens slutt, for tidens opphøren, men også en mulighet, etter modell fra ‘quatuor à cordes’ (altså strykekvartett) å spekulere om hvorvidt det er tidens slutt som så å si spiller i dette verket, altså at verket viser fram tidens ende, slutt eller opphøren. På forsiden av partituret er det en dedikasjon: “en hommage à l’Ange de l’Apocalypse, qui lève la main vers le ciel en distant: ‘Il n’y aura plus de Temps’.” Denne apokalypsens engel finner vi i Johannes Åpenbaring 10:6, der den sier at det ikke skal være mer tid. Og det er noe apokalyptisk over mange av Messiaens verk, men nettopp i denne sammenhengen er det viktig å midlertidig “glemme” krigskonteksten for verket. Messiaen er på mange måter en glad apokalyptikker; det er ikke frykt eller angst som preger hans tonesettelse av endetiden. Quatuor pour la Fin du Temps er et verk jeg har arbeidet med på ulike tidspunkt i over ti år nå. Og det er et mangfoldig verk. Samtidig, de satsene jeg setter høyest er nr 3, “Abîme de oiseaux” for soloklarinett og nr 1, “Liturgie de cristal.” Og særlig i “Liturgie de cristal” (krystalliturgien) finnes det noen flotte ansatser til en musikalsk tidsfilosofi. Celloen har en melodisk figur bestående av 15 toner, som repeteres tvers gjennom hele satsen. Mens pianoet har to ulike figurer som repeteres: en rytmisk figur med 17 varigheter og en harmonisk med 29. Når disse figurene legges over hverandre, med de forskyvningene som finnes musikalsk, ville det med Messiaens metronomangivelser tatt ca 230 minutter å komme rundt til utgangspunktet (og det på tross av at de fleste innspillinger av satsen tar ca 2 og ½ minutt). Dermed kan også satsen ses på som en slags tidslig krystallisering av evigheten; tidens ende illustreres så å si gjennom en figur som kunne fortsatt i en slags uendelighet. Musikalsk kan vi her også si at Messiaens modell, befinner seg midt mellom Erik Saties prosjekt i Vexation (første gang oppført i 1963, men skrevet midt på 1890-tallet) og Steve Reichs faseforskyvninger i eksempelvis Piano Phase (1967). Saties verk er et kort stykke musikk som gjentas 840 ganger, og ved førstegangsoppførelsen varte det 18 timer og 40 minutter (jeg har tidligere skrevet om det her). Her er et klipp fra en framføring ved Tate Modern i London i 2007, der man i tillegg loopet Andy Warhols film Sleep (Warhol var til stede på førsteoppførelsen i 1963). Her er det Michael Nyman som spiller:

Mens Steve Reichs Piano Phase nettopp har en forskyvning mellom de to pianoene som også gjør noe med tidsfølelsen.

Og her er så Messiaens “Liturgie de cristal”:

Og til de som ikke har lest så mye av Gilles Deleuze og Félix Guattari, min forståelse av Messiaen er så definitivt preget av dem. I Mille plateaux (1980) skriver de mye om Messiaen, og jeg trekker også veksler på Deleuzes ulike lesninger av krystallen i min fortolkning av Kvartetten.

Verket blir ellers framført her i Bergen på tirsdag, klokken 19.30, i Gunnar Sævigs Sal, Griegakademiet, Institutt for musikk, med Håkon Nilsen (klarinett), Richardo Odriozola (fiolin), Agnese Rugevica (cello), og Einar Røttingen (piano). (Jeg deltar på en mindre workshop sammen med musikerne her senere i dag).

Tags: , , , ,

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: