Archive for December, 2008

Amy til Bergen

December 31, 2008

Amy Winehouse (myspace) er på vei til Bergen. Igjen. Kanskje. 12. januar er største salen i tinghuset bestilt, og Amy må møte for hendelsen fra oktober 2007. Da ble hun arrestert for besittelse av sju – 7 – gram marihuana på ett hotellrom i byen. Hun vedtok forelegget på 4000 kroner senere på kvelden, men angret og anket saken inn for lagmannsretten. Nå er hun så stevnet, og vi får se om hun kommer til byen.

Nå vel, uansett hva som måtte skje, og uansett om Winehouse visstnok har levert noen riktig dårlige konserter i løpet av 2008, og uansett om Alex James hevder at han vil være overrasket hvis Amy Winehouse – og Pete Doherty – lever ut over 2010; det lar seg ikke nekte at Amy har noen riktig gode låter, og kanskje størst av dem alle “Rehab.” Her er hun, live på David Letterman, 12. mars 2007:

Og, tradisjonen tro, her er en cover, med Seether (myspace)

Advertisements

Årets plater

December 30, 2008

Kåringer av årets plater vekker hvert år nysgjerrighet og forargelse. Og selvsagt er det noe tilfeldig over slike kåringer. I fjor gjorde jeg en treposts utgave med nedtelling av de tre platene jeg fant best (se her, her og her). Men i år har jeg rett og slett satt opp en topp 10 liste. Når det er sagt, jeg har selvsagt ikke hørt alle platene som er kommet i 2008. Det er mange plater jeg ikke har hørt; deriblant sannsynligvis plater jeg ellers kunne ha satt på denne listen. Et annet kjennetegn ved listen her er at den inneholder plater fra mange sjangere. Dermed er sammenligningen – som nødvendigvis må være der for å lage en prioritert liste – på mange måter enda vanskeligere enn om man snevrer inn sjangerdimensjonene. Men på tross av dette, her er altså min liste for i år.

  1. Hercules and Love Affair, Hercules and Love Affair (se også her)
  2. Benga, Diary of an Afro Warrior (mer her)
  3. Trinacria, Travel Now Journey Infinitely (mer her)
  4. The Bug, London Zoo (mer her)
  5. Bernd Alois Zimmermann, Canto di Speranza
  6. John Zorn, The Dreamers (mer her)
  7. The Core, Golonka Love (mer her)
  8. Ellen Ugelvik, George Crumb: Makrocosmos (mer her)
  9. The Raconteurs, Consolers of the Lonely
  10. Navyelectre, The Mourning (mer her)

Jeg lar listen stå slik, uten kommentarer og begrunnelser, selv om jeg altså selv mener å kunne gi begrunnelser for den. Jeg kunne også fortsatt listen, og satt opp de neste fem også, men det lar jeg være. Kommentarer mottas gjerne, både hva som eventuelt mangler og kritikk av utvalget. Samtidig, og igjen, jeg er fullstendig klar over at listen er idiosynkratisk (det er slike lister med nødvendighet).

Stille Nacht

December 24, 2008

Da Krogholm ønsket oss gledelig jul med Tom Waits’ “Christmas Card from a Hooker in Minneapolis” kom jeg, nærmest selvfølgelig i tanker om “Innocent when you dream” fra Paul Austers Smoke (1995):

Den skal så selvfølgelig kobles sammen med “Auggie Wren’s Christmas Story.” Her er det forfatterens selv som leser:

På Waits’ “Christmas Card from a Hooker in Minneapolis” høres strofer av “Glade Jul.” Og i forhold til bloggens logikk, hva er en bedre julebloggpost enn opptil flere versjoner av denne. Her er først Britney Spears:

Her er Beyoncé

Her er Mariah Carey

Skulle det bli en for stille natt er her versjonen av Chuck Billy med flere, fra Metal Xmas

Og avslutningsvis, her er Rufus Wainwright og Jorn Weisbrodt med flere fra The McGarrigle Christmas Hour / Wainwright Family Christmas Show fra i år

God jul kjære leser.

Badeender på avveie

December 21, 2008

NASA har mistet en flokk badeender.

rubber_ducks_307722c

Deres oppgave var å kartlegge smeltevannets vei gjennom den grønlandske innlandsisen, men de svømmer stadig rundt, og uten, som Alberto Bahr sier, man har ikke hørt fra dem enda. Skulle noen finne gule gummiender merket NASA er det finnerlønn å få.

Les en symfoni

December 18, 2008

Arvo Pärts Symphony no 4, “Los Angeles” skal urfremføres neste år av Esa-Pekka Salonen og Los Angeles Philharmonic. Men, som The Guardian kan fortelle oss, det er mulig å lese den allerede. Universal Edition har publisert partituret on-line her. Så da er det bare å begynne å lese.

Green Fields

December 18, 2008

Alle har hørt “Green Fields.” Originalen fra The Brothers Four er nok likevel den mest kjente, her live (et eldre opptak, fra 1960, kan ses her):

Men, i tillegg, Faith No More gjorde en cover, og den hever altså låten til nye høyder, ikke minst på grunn av Mike Pattons vokal (som jeg har skrevet før, Mike Patton har et godt øre for coverversjoner; se her og her):

Antony kommer

December 18, 2008

antony_306767q

Antony and the Johnsons‘ (myspace) nye plate The Crying Light kommer den 19. januar. platecoveret ser vi bilde av butohdanseren Kazuo Ohno, og samtidig en estetikk som kan minne om de siste platene fra bandet.

148150cryinglightOg bandet skal også på turné: 15. mars kommer han til Bergen og Grieghallen. (De spiller også i Oslo den 17. mars, og i København den 26. mars).

Opera-sjon

December 17, 2008

The Independent melder i dag om en ny opera som snart ser dagens lys, Armando Iannuccis Skin Deep. Iannucci har skrevet librettoen, mens musikken er komponert av David Sawer. Og det er litt av en opera. Som The Independents overskrift har det: “Tucks and tremolos: penis extensions meet operetta.” Jeg tror nok ikke helt operette er riktig her, det er nok mer snakk om en opera, men operaens sujett er knyttet til kosmetisk kirurgi, så dermed. På operaens hjemmeside er den da også definert som en “satiric opera-tion.” Så, opera og operasjon i skjønn (?) forening, med fokus på skjønnhet – og overflate. Men som Oscar Wilde skriver i The Picture of Dorian Gray: “All art is at once surface and symbol. Those who go beneath the surface do so at their own peril.” Premiere på Skin Deep er ved Opera North’s Grand Theater i Leeds, 16. januar.

Disco and Its Discontents

December 16, 2008

Det siste nummer av tidsskriftet Criticism (vol. 50, no. 1) er ute, og har “Disco” som tema. (Det er muligens litt overraskende, men samtidig svært gledelig). (For de med access kan artikler downloades, via Project Muse, her). Jeg falt særlig for Tavia Nyong’os artikkel “I Feel Love: Disco and Its Discontents.” Briljant tittel, og også en fascinerende artikkel. Tittelen henspiller selvsagt på Sigmund Freuds berømte Das Unbehag in der Kultur fra 1929, som i sin engelske oversettelse heter Civilization and Its Discontents. (Den heter ellers Ubehaget i kulturen i norsk oversettelse, Kulturens byrde i dansk, og Vi vantrivs i kulturen i svensk – så mye for skandinavisk samstemthet). Men altså, i tillegg til spillet med Freud får Nyong’o så også forbindelsen mellom “disco” og “discontent,” og det svarer vel til deler av den akademiske beskjeftigelsen med denne musikken. Det har definitivt vært et ubehag, kanskje særlig fra musikkvitenskapelig hold (men også innenfor kulturstudier mer generelt har det tatt tid før discoen kunne behandles). Og Nyong’o åpner med å spørre om det finnes en discoens idéhistorie. Det er særlig to dimensjoner ved Freuds bok Nyong’o diskuterer: åpningen, der Freud diskuterer oseanfølelsen (som nok kan sammenlignes med følelsen på dansegulvet), og fra kapitel 3, der Freud diskuterer mennesket som protesegud (noe Nyong’o kaller Freud på sitt mest deleuzianske). Og deretter gjør diskuterer han, via Tim Lawrences bok Love Saves the Day, en bevegelse jeg liker veldig godt, fra Gloria Gaynor til Donna Summer, og leddet mellom er Giorgio Moroder. Som Lawrence skriver: “Gloria Gaynor might have been the first queen of disco, but Summer, blending with Moroder’s technology, had become its first cyborg princess.” Slik skal det gjøres. Og den låten det dreier seg om er selvsagt “I Feel Love” (fra 1977); som Nyong’o skriver: “Donna Summer’s transnational career subverts the distinction between warm, funky black music and its robotic European placebo. Reclaiming ‘I Feel Love’ for a genealogy of afrofuturism would be important for moving the analysis of black music beyond primitivist frameworks imposed and embraced.” Les artikkelen selv, og sjekk ut tidsskriftet som helhet, og her er først Gloria Gaynor med “I Will Survive” (låten er fra 1978, men Gaynor debuterte med Never Can Say Goodbye i 1975):

og så Donna Summer med “I Feel Love”:

Og, som bonus, her er en coverversjon av “I Feel Love” med Bronski Beat og Marc Almond, live fra 1985:

Heller internett enn sex (eller omvendt)

December 16, 2008

Politiken viser til en ny amerikansk undersøkelse, der en meningsmåling, gjennomført på vegne av Intel Corp., viser at 46 % av de spurte kvinner heller vil unnvære sex enn internett. Kun (ordet er Politikens) 30 % av de spurte menn svarer det samme. Og, for ordens skyld, det dreier seg om en to ukers periode. Så, som Politiken skriver i sin ingress, “ny undersøgelse viser stor forskel i mænd og kvinders præferencer,” en ingress som muligens lyder mer altomfattende enn den er ment.