Indeks

I min litt sporadiske serie om marginalia (tidligere poster her og her) tenkte jeg i dag å gjøre et lite forsvar for indeksen. Hvem leser indekser? Og da mener jeg ikke leser dem for å finne igjen hvor det nå var forfatteren nevnte en person eller sak (det bruker man selvsagt indekser til), men leser indekser. Spørsmålet blir relevant – og egentlig ganske morsomt – med eksempel fra Hillel Schwartz’ bok The Culture of the Copy: Striking Likenesses, Unreasonable Facsimiles (New York: Zone Books, 1996), en bok alle burde ha ett eksemplar av. Vel, strengt tatt, emnet tatt i betraktning burde vi vel alle ha to eksemplarer av denne, men dog. Indeksen er fra side 537 til side 565, og det er særlig tre oppslagsord jeg har bitt meg merke i, og jeg siterer: “Baudrillard, Jean, vanished from text” (s 539), “Derrida, Jacques, nary an appearance in the text” (s 543), “Heidegger, Martin, absent from text” (s 547). Det er også mer interessant i den indeksen, blant annet hvilke ord som faktisk er oppslagsord og kryssreferanser, men det får holde her. Poenget mitt er at selv om dette muligens først og fremst er et stunt – og morsomt – så sier det også noe om teksten. Indeksen er ikke utenfor teksten (boken); den er en del av den, men samtidig i marginen. Innenfor og utenfor på en og samme tid.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: