Like Some Virgins

Jeg blir visst ikke helt ferdig med Madonna denne uken. Men denne gangen er det også arbeidsrelatert. Når jeg underviser i musikk og kjønnsforskning pleier jeg å koble sammen ulike musikalske sjangere og stilarter for gjennom sammenstillingen å diskutere hva som er tematisk felles og hvordan man på ulike måter viser disse tematikkene. En video jeg bruker i den sammenhengen er til Madonnas “Like a Virgin” (fra 1984), en video jeg ikke viste i forbindelse med fødselsdagsfeiringen, men som utvilsomt har hatt konsekvenser.

En konsekvens mange husker er live-utgaven fra MTV music awards i 2003, der den blir framført av Britney Spears og Christina Aguillera, og der Madonna så kommer inn med “Hollywood” – og, ja, der de berømte kyssene også kommer inn.

En annen berømt utgave av “Like a Virgin” er fra Baz Luhrmanns Moulin Rouge:

Ser vi disse tre utgavene sammen er det tydelig at ulike kvinnefigurer er i spill. Det viktigste, selvsagt, er jomfruen, touched for the very first time, en figur med mange konnotasjoner innenfor den europeiske kulturhistorien, og også, selvsagt, knyttet til Madonnas egennavn. I min undervisning pleier jeg så å relatert disse kvinnefigurene til en annen iscenesettelse av det jomfruelige, Richard Strauss’ opera Salome, fra 1905, basert på Oscar Wildes skuespill. Her, i en historie hentet fra bibelen, men med stor utbredelse på 1800-tallet, er det nok en annen form for jomfruelighet som iscenesettes, men idet Salome ser – eller snarere hører – døperen Johannes, eller Jochanaan som han heter i operaen, er det utvilsomt et begjær som vekkes; Salome ønsker å se profeten og høre hans stemme.

Disse to sansene, syn og hørsel, tematiseres gjennom hele operaen, og de gjør det på en måte som nærmest illustrerer Jacques Lacans teorier om blikket og stemmen som partialobjekter. Dermed kan det hevdes at operaen både tematiserer de sansene vi som publikum må bruker i vår opplevelse av operaen selv, og også at den viser til hvordan ulike begjærsstrukturer iverksettes av blikket og stemmen. Sentralt i min fortolkning av Salome er Freuds teorier fra hans “Drei Abhandlungen zur Sexualtheorie” fra 1905 (altså samme året som operaen). Der tematiserer Freud en motsetning mellom på den ene siden aktivt og mannlig, og på den andre passivt og kvinnelig. Ikke at jeg tror på den motsetningen, men den har hatt enorm betydning også innenfor filmstudier og operastudier, og gjort kvinnen til et passivt objekt for det mannlige blikk: til den som blir betraktet. Men hva om det er omvendt? Hva om makten ligger i å framstille seg selv og dermed holde på observatørenes blikk? På mange måter er det det Salome gjør i sin berømte dans. Hun danser foran sin stefar – og etterpå får hun det hun ber om.

Mitt poeng med en slik sammenstilling blir så fortsettelsen herfra: hvordan kan vi anvende Madonnas video for å forstå hva som skjer i Salome? Og hva kan fortolkningen av Salome bidra med i diskusjonen av Madonnas video? Slik åpnes spørsmål om fortolkninger av kvinnefigurere, av iscenesettelse, av makt, etc. (Og ja, i morgen har vi åpningsseminar for nye masterstudenter i etnomusikologi og musikkvitenskap på mitt institutt, og der skal jeg kort presentere et utgangspunkt for en diskusjon av stemme og blikk i Salome).

Tags: , , ,

4 Responses to “Like Some Virgins”

  1. Claus Krogholm Says:

    Mangler du ikke den her http://www.youtube.com/watch?v=z0od6mC0KMQ ?

  2. Erik Steinskog Says:

    Vel, strengt tatt er det vel denne, men jo, Quentin-versjonen hører med. Om enn den er litt vanskeligere å få relatert til Strauss.

  3. Anne Says:

    Ja, kanskje det er slik at det er omvendt, at makten ligger hos den som iscenesetter seg selv for å bli sett. I så fall tar Simone de Beauvoir feil – og det ville jo vært hyggelig.

    Selv ville jeg gjerne vite hvorfor elskeren i den første Like a Virgin-videoen er et kattedyr.

  4. Erik Steinskog Says:

    Hei Anne, og velkommen på kommentarsporet.

    Jeg er ikke sikkert på om det nødvendigvis er omvendt, altså at makten må ligge hos den som iscenesetter seg selv. Mitt poeng er snarere at maktrelasjonen her er i bevegelse, altså at det ikke er en enkel binær motsetning mellom å se og bli sett, betrakter og betraktet, aktiv og passiv, subjekt og objekt – og så , selvsagt, mann/mannlig vs. kvinne/kvinnelig. Jeg tror snarere disse relasjonene er i konstant bevegelse, og at makten dermed forskyves underveis. Hvorvidt man så kan få dette til å bety at de Beauvoir – eller Freud for den saks skyld – tar feil eller ei er ikke så viktig for meg. Men jeg synes det er overhengende mange teoretikere som klarer å få dette til å bli en enkel relasjon.
    Samtidig tror jeg mange av oss også i mer hverdagslige situasjoner nettopp tenker over hvordan vi framstår for de(n) som betrakter oss, hva enten det gjelder hvordan vi kler oss eller hvordan vi fører oss, og at dette både handler om hvordan vi ønsker å bli sett og også hvordan vi tror at den andre vil komme til å se oss. Allerede her blir situasjonen relativt kompleks.

    Hva gjelder kattedyret er det flere muligheter. For det første tror jeg vi må spesifisere kattedyret. Det er en løve. Sentralt her er for meg to ting: 1) her er et kattedyr der det er relativt enkelt å skille mellom hankjønn og hunkjønn. Vi ser at dette er en hann. (Her er videoen i motsetning til eksempelvis Michael Jacksons “Black or White” hvor det er en panter mot slutten, og panteren er mer kjønnsambivalent). En slik fortolkning vil nok (dessverre) gjøre Madonnas video rimelig heteronormativ… 2) det kan også være at løven her er knyttet til lokaliteten, altså Venezia. Løvene i Markuskatedralen er jo også emblematiske for Venezia. Samtidig er Venezia klassisk sett også porten mot østen (fra Marco Polos tid), og som havneby ved middelhavet også like over havet for Afrika (og ja, jeg vet man skal et stykke sørover i Afrika før man finner løver). Jeg vet ikke helt hvor en slik fortolkning leder oss, men disse to mulighetene er de jeg kan komme på sånn her og nå.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: