Oslotoget

Som jeg skrev tidligere var jeg i forrige uke på Nordic Musicology Congress, der jeg presenterte ett innlegg om Steve Reichs Different Trains. Stykket har noen veldig bokstavelige tog i seg, vi kan høre togfløyter på tapen og illustrasjoner av togets lyder i strykerne. Samtidig er det en forskjell som er nærmest umulig å se – eller høre – bort fra. Selv om platecoveret på originalinnspillingen (med Kronos Quartet) ser slik ut,

er det nesten umulig å ikke tenke på dette bildet

Toglinjene som fører til Auschwitz; en endestasjon hvis det noen gang var en slik.

I arbeidet med innlegget – og det som skal bli en artikkel – har jeg lest bredt knyttet til ulike forbindelser mellom musikk, tog, Shoah, og traumer. Og eksempelvis i Freuds forfatterskap finnes det tog – og ikke minst togulykker – spredt over det hele, fra Studien über Hysterie (fra 1893-95) til Der Mann Moses und die Monotheistische Religion (fra 1939). Togulykkene er eksempler på hendelser som leder til traumer i Freuds fortolkning, og resultatene av disse kommer senere, etter latensperioden. Men heller enn å lese dette i ett perspektiv som handler om enkeltindivider (slik psykoanalysen har en tendens til å gjøre), forsøker jeg å fortolke Reichs stykke knyttet til det historiske traumet Shoah innebærer.

Men så er det at jeg kommer hjem og finner et annet tog som også er knyttet til det jødiske. Hos Teruah finner jeg referanser til Ari Ben-Yams “Oslo Train”:

Her er toget mer metaforisk, og Teruah leser referansen til “long black train” også inn i en tradisjon av protestsanger, med Pete Seeger og Woody Guthrie som referanser. Og det er ikke så vanskelig å høre. (Og, i parentes bemerket, google forstår selvsagt ikke metaforer, så hvis man googler Oslo Train – uten hermetegn – kommer man selvsagt til NSB). Andre musikkformer der man gjerne finner tog-referanser er selvsagt blues og gospel, og her pendles det gjerne mellom bokstavelige og metaforiske tog.

Jeg arbeider videre med sakene her, og dere skal nok bli holdt oppdatert. Den beste boken om tog og kulturhistorie er etter mitt skjønn fortsatt Wolfgang Schivelbuschs Geschichte der Eisenbahnreise – Zur Industrialisierung von Raum und Zeit im 19. Jahrhundert (fra 1977 – oversatt til engelsk som The Railway Journey: The Industrialization of Time and Space in the 19th Century, 1986), men jeg anbefaler også varmt Michael Jarretts “Train Tracks: How the Railroad Rerouted Our Ears” (i Strategies, Vol. 14, No. 1, 2001 – sidene 27-45), med mange musikkeksempler.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: