Archive for August, 2008

Michael Jackson (50)

August 29, 2008

Som allerede slått fast flere ganger, det er et godt år for 50-åringer i popmusikken. I dag er det Michael Jackson som fyller år. The King of Pop har tilsynelatende nærmest alltid vært her, med en karriere som strekker seg så fryktelig langt tilbake i tid. Det er ikke helt lett å finne videoer til å illustrere Jacksons karriere. Dessuten er han litt påholden – om enn videoene kan ses både på hans hjemmeside og MySpace-side. Men dermed har jeg heller valgt ut diverse live-utgaver som fødselsdagsmarkering.

Her er Jackson 5 fra the Sonny & Cher Comedy Hour, tidlig 70-tall

“Blame it On the Boogie” igjen med Jackson 5 og med mye show fotarbeid

“Man in the Mirror,” fra 1988s Grammy Award – med gospelkor.

“The Way You Make Me Feel,” fra 2001s “Michael Jackson 30th Celebration Anniversary” – med Britney Spears.

Og til slutt, nærmest som en slags bonus, her er en LEGO-adaptasjon av den klassiske videoen til “Thriller”:

Advertisements

Space Is The Place

August 28, 2008

Her er åpningen av John Coneys film Space Is the Place fra 1974.

Det er på mange måter en tidløs film – after the end of the world, som teksten lyder i begynnelsen. Samtidig blir den aktuell igjen her i oktober. Da arrangeres den tredje årlige X AVANT New Music Festival i Toronto, på The Music Gallery. Årets tema er “Space is the Place” og man vil hedre “the twin spirits of Sun Ra and Karlheinz Stockhausen.” Out there!

Master of Disaster

August 27, 2008

Det er mangt man kan studere på universiteter. Mange vil hevde at mitt eget fag ikke er særlig nyttig, og det kan det godt hende de har rett i. Andre vil hevde at jeg bare dyrker idiosynkratiske interesser – og altså til og med får lønn for det. Muligens har de også rett. Hvordan man måler slikt er ikke helt til å si.

Men nå leser jeg i Politiken og på hjemmesidene til Københavns Universitet om en ny utdannelse: Master of Disaster Management. Altså, katastrofehåndtering. Noen vil hevde at det burde universitetene være det riktige stedet og studere.

‘Shit’

August 27, 2008

Det er ikke så lenge siden jeg skrev om kunst og skitt, eller snarer kunst som representasjon av skitt. Nå har jeg kommet over en utstilling som tar skitt til nye høyder. 4. september åpner det en utstilling på Yvon Lambert Gallery i New York med tittelen “Shit.” Det dreier seg om fotografier av Andres Serrano, fotografier med titler som “Bull Shit,” “Deep Shit,” “Chicken Shit,” og, som bildet her, “Self-Portrait Shit”:

Det dreier seg altså om fotografier av skitt og avføring, men som er såvidt close-up at det nærmest blir abstrakte bilder. Og, som tittelen på overnevnte viser, her ser Serrano et ansikt. Lynn Yaeger har en interessant artikkel i the Village Voice, der man også kan finne flere bilder.

Careless Whisper

August 26, 2008

I forlengelsen av forrige post om Rufus Wainwright og Teddy Thomson, her er en annen duettkonstellasjon: Rufus og Ben Folds. De gjør en cover man muligens ikke helt forventer seg: “Careless Whisper”:

Jeg må bare si at jeg liker denne coveren mye bedre enn originalen (og det er ikke bare fordi originalen lyder så veldig 80-talls – den er fra 1984). I coveren kommer det helt andre dimensjoner fram. Spilt som en pianoballade er det en sårbarhet som kommer fram i låten, og som faktisk hever den langt over hvordan jeg husker George Michaels versjon. Og, for de som måtte ha glemt den, her er originalen:

Rufus synger låten fantastisk; man skulle tro den var skrevet for hans stemme. Ok, så blir den litt over-the-top noen steder, men so what…

(Det finnes ellers flere utgaver av Wainwright/Folds-versjonen på youtube; jeg forsøkte å finne den med best lyd).

Teddy & Rufus

August 26, 2008

For de som har fulgt karrieren til Rufus Wainwright er det vanskelig ikke også å ha kommet over Teddy Thompson. Likevel har nok ikke Teddy fått like mye oppmerksomhet, men det synes jeg han bør. Det er definitivt forskjell på de to, men begge er strålende låtskrivere og sangere med særpreg i stemmene. Litt ulike er de sjangermessig, men de fyller hverandre også godt ut. Biografisk har de fellestrekk siden de begge har rimelig berømte musikerforeldre; Teddy som sønn av Richard Thompson og Linda Thompson, og Rufus som sønn av Loudon Wainwright III og Kate McGarrigle, men det kan være liten tvil om at de nå står på egne bein.

Et sted man kan ha hørt dem sammen er på soundtracket til Brokeback Mountain. Der synger de en versjon av Roger Millers “King of the Road.” Her er en live-utgave fra Kenwood House, Hampstead, London i juli i år. To sangere – og ukulele!

Thomson kom med sin fjerde plate, A Piece Of What You Need, tidligere i år, og den første videoen fra plata er “In My Arms”:

Legg merke til orgel og organist rundt 1:45: Rufus kledd som Elvis.

Men som bonus til posten, og litt mer til coversamlingen, her er Teddy med “Ain’t No Sunshine” (for sammenligning kan man her se opphavsmannen Bill Withers’ utgave live fra 1971):

Begjærsstudier

August 26, 2008

Kunstnerne Fernanda Viégas og Martin Wattenberg har flere prosjekter kjørende som undersøker begjær. På websiden Fleshmap kan flere varianter ses, under titlene Touch, Look, og Listen. Et av disse prosjektene – Listen – er presentert i Dagbladet i dag. Her har kunstnerne undersøkt låter for å se hvilke kroppsdeler ulike musikalske sjangere er mest fokusert på. Resultatet kan ses her. Det er mye øyner for nå å si det slik.

Den norske musikkarven

August 26, 2008

I dag offentliggjøres rapporten “Musikkarvprosjektet: Vern og publisering av den klassiske norske musikkarven.” Gruppen som har skrevet innstillingen er satt ned av MIC Norsk Musikkinformasjon, Norsk komponistforening og Nasjonalbiblioteket. (Rapporten kan lastes ned i Pdf-format fra MIC sider her). En ting som har kommet i media allerede er tilstanden til originalmanuskripter og noter. Her er den noen av de materielle grunnbetingelsene for musikk som står på spill.

Personlig har jeg det litt vanskelig med ønsket om å bevare originaler i håndskrift og slikt. Samtidig som jeg ikke synes manuskriptene skal gå i glemmeboken. Men forholdet mellom materialet – her papir, blekk, etc. – og historiens gang er nå engang sentralt for eventuell bevaring av data, det være seg noter, filmer, musikkopptak, websider, etc.

Pop og politikk

August 25, 2008

Som de fleste vil ha fått med seg åpnet Madonnas Sticky and Sweet-turné i Cardiff lørdag.

I tillegg til selve begivenheten, og det rett etter hennes 50-års dag, er det videobildene som ble vist under “Get Stupid” som har vekket mest oppmerksomhet.

I videoen deles verden i de gode og de onde. På de ondes side: Adolf Hitler, Robert Mugabe, klimaødeleggleser – og John McCain. På de godes side: John Lennon, Nelson Mandela, John F. Kennedy, Al Gore – og Barack Obama. Svar fra McCain har ikke ventet på seg, og uansett hvor man står politisk må man vel nesten innrømme at oppstillingen her bærer preg av en viss forenkling. Men vi snakker altså om en popkonsert, og det er muligens ikke å forvente de store politiske analysene. Men jeg ble minnet på Theodor W. Adornos utsagt om pop og politikk; det kommer sikkert ikke som noen overraskelse at han ikke hadde særlig tro på forbindelsen.

På den andre siden kan vi jo reflektere over hvor mye den amerikanske valgkampen selv mest av alt ligner på et popshow, og så lure litt på hvor den nyanserte debatten eventuelt har sitt sted.

Hundekunst

August 24, 2008

Dette er ikke en post om hunder som kan gjøre kunster, og heller ikke om noen som er ‘en hund etter kunst’; det er liten henvisning til en artikkel fra New York times her i helga, som diskuterer kunst i det offentlige rom. Og her er det så to hunder kommer i viktige roller, og de er begge gjort av Jeff Koons (som jeg, forresten, også så vidt har skrevet om her).

For det første er det “Puppy” fra 1992, som står ved Guggenheim Museum, Bilbao, Spania.

Og for det andre to versjoner av “Balloon Dog”: