Kjent og ukjent

Leserne har nok fått deg med seg nå, men historien jeg skrev om for en stund tilbake, om den “ukjente” stammen i Amazonas, viser seg nå å ha vært litt mindre ukjent enn først antatt (se her og her). Jeg vet ikke om det endrer så mye i forhold til det poenget jeg hadde i posten; jeg skrev mer et åpent spørsmål om kontakt med folkegrupper som enten frivillig eller ufrivillig lever i tilnærmet isolasjon. Og det samme poenget er nok gyldig enda. Samtidig gir denne nye “avsløringen” noen andre spørsmål, ikke minst knyttet til hvordan nyheter spres, hvilken beviskraft fotografier har, og hvordan medier anvendes i politiske kamper. Fotografen Carlos Meirelles visste hvor gruppen holdt til, og fløy ut for å fotografere dem; det er med andre ord en bruk av fotografier her i politisk øyemed. At forskere var tidlige ute og hevdet at det nok ikke var en ukjent stamme likevel fikk da også sin oppmerksomhet, men likevel er det en historie som har preget verdens medier i en måneds tid. Hva som nå skjer, når historiens sannhetsgehalt plutselig er en annen, se det er et åpent spørsmål.

3 Responses to “Kjent og ukjent”

  1. perolofdk Says:

    –vi er jo også ilde farne hvis vi kun tør tro på det, vi har set med egne øjne! I dette tilfælde ser formålet ud til at være godt og forbryderen har indrømmet. Vi aner jo nok, at vi hver eneste dag er gået i en uafsløret fælde. Hvem kan påstå at han/hun i den grad har gjort sig fri af hoben, at dette ikke overgår vedkommende? Der er vel ikke andet at sige, at hver den der bliver opmærksom på denne slags løgne, må få sig en blog på nettet og alarmere os!

  2. Erik Steinskog Says:

    Nei, vi må nok stole på ting vi ikke har sett med egne øyne også. Samtidig er det noen dimensjoner ved denne historien som likevel er food for thought. Bildene gikk hurtig over store deler av verden, de skapte en fascinasjon – en fascinasjon ikke ukjent den klassiske europeiske ideen om “de edle ville”, den spredte seg i bloggosfæren, og den ledet til større politiske diskusjoner. Når så forskere kom og sådde tvil om sannhetsgehalten i historien fikk de også sin stemme, men nettopp i blandingen av stemmer – og i det alle stemmer nærmest taler like høyt – er det vanskelig å få et edruelig blikk på tingene. Jeg sier ikke at forskere alltid har rett – de kan eksempelvis også ha sine politiske dimensjoner knyttet til argumentene. Men her, med de slående bildene var det vanskelig å få øye på perspektiveringen.
    Og en siste ting. Ja, formålet kan ha vært “godt”, men samtidig, vi – altså det lesende “vi” – fikk aldri helt høre om formålet. Og endelig er det jo et spørsmål hvem som er i posisjon til å fortelle om et formål er godt eller ei…

  3. perolofdk Says:

    …ja det er svært med det der “vi” …men uden at grave tilbage til dokumentationen, så mener jeg, at jeg læste, at formålet var at gøre opmærksom på skovrydningens betydning for stammen og at det allerede havde haft sin virkning: Jo Politiken http://politiken.dk/udland/article528205.ece
    “Siden billederne er blevet offentliggjort, har nabolandet Peru på baggrund af den enorme mediedækning revurderet deres skovhugst i det område, hvor stammen bor. ”
    Men en anden dag med en anden sag afstedkommer den falske nyhed også en virkning – som er højst uønsket og måske ikke til at reparere. Så som metode må vi afvise den. Medierne har helt og aldeles overtaget reklameverdenens ‘påvirkningsstrategi’, hvor de skulle være dens modvægt. Den falske historie ‘sælger’ lige så godt eller bedre som den sande – den ‘sælger’ jo to gange! Hvor længe en blog og deslige får lov til at være åndehul er måske kun spørgsmål om tid.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: