Lyden av byen

I tillegg til plateanmeldelser har Bergens Tidene på onsdager også musikkommentarer fra sine frilansanmeldere innenfor “klassisk musikk,” “jazz,” “folkemusikk” og dertilliggende herligheter. I dag har jeg en musikkommentar i Bergens Tidene. Med utgangspunkt i tre konserter under festspillene tematiserer den forholdet mellom byer og musikk, og hvordan man assosierer ulike musikkstiler og/eller klanglige uttrykk med spesifikke byrom eller urbane områder. Her følger teksten fra dagens avis (den finnes ikke i avisens nettutgave):

***

En av ideene i årets festspillprogram var knyttet til byen. Gjennom tre konserter ble Venezia anno ca 1600 presentert som musikkby. Dette er en god idé som har flere interessante dimensjoner ved seg. Hva er det med byer eller urbane rom som gjør at vi forbinder en særlig lyd med dem? Her tenker jeg ikke på hvordan moderniteten har gjort den urbane geografien til en stadig voksende lydkilde. Det er selvsagt også riktig, og har vært gjenstand for mye diskusjon. Byen er et rom som bombarderer sansene våre, både syn og hørsel. Men jeg tenker snarere på hvordan vi assosierer musikalske stiler eller uttrykk med tilsvarende byrom. Fra Monteverdis Venezia til Massive Attacks Bristol, og med en mengde eksempler mellom, finner vi slike byer. Wien for Haydn, Mozart, og Beethoven, og senere for Schönberg, Berg, og Webern. Paris for Debussy, men også for Stravinsky.

Et annet alternativ er jazzens historie, der New Orleans, Chicago, og New York avløser hverandre. Eller hiphopens Bronx og technoens Detroit. Eksemplene er mange, og felles for dem er tanken om forbindelser mellom musikk og by.

Ikke så å forstå at byen er entydig. Eksemplet med Wien viser jo at den kan knyttes til både Mozart og Schönberg, og at geografien forbindes med historien. Dermed ser vi konturene av en annen måte å tenke musikkhistorie på. Ofte knyttes denne enten til så store dimensjoner som “Vestens musikkhistorie” i sin helhet, eller til lange stilhistorier, der man får perioder som barokk, klassisisme, og romantikk. Og endelig – som et prosjekt som synes nærmest utømmelig – får man de nasjonale musikkhistoriene.

Byens musikkhistorie bryter med slike forståelser, der den fremhever lokale musikkhistorier, men selvsagt med forbindelser mellom det lokale og det globale. Den er også løsrevet fra stilhistorie, og stiller spørsmål ved hvordan ulike stiler kan eksistere samtidig innenfor det samme geografiske området.

Det er også sentralt at byen står i kontrast med omlandet. Det er, på mange måter, større kontakt mellom byer – på tvers av nasjoner – enn det er mellom by og land i samme nasjon. Også her utfordres vi i vår måte å betrakte musikkens historie på. Våre dagers musikere er ikke de først som drar på turné. Det gjorde man også på eksempelvis Mozarts tid. Og selv om hoff og slott var primære stoppesteder, var også de urbane sentra sentrale, slik flere av Mozarts verker ble førstegangsoppført i Praha.

Muligens er dette å strekke Festspillenes Venezia-konserter litt langt. Men uansett er det gode grunner til å tenke byen også som klanglig arena. Slik åpnes ørene våre og vi kan høre musikk med nye perspektiver.

***

Denne teksten er selvsagt ikke uttømmende, og det er mange ting man kunne ta fatt i videre. Hovedintensjonen min er å åpne opp for å tenke musikkhistorie med utgangspunkt i byer eller urbane sentra. Alle kommentarer mottas med takk. Inkludert andre forslag til forbindelser mellom spesifikke byer og spesifikk musikk (komponister, artister, grupper, stilarter, you-name-it).

2 Responses to “Lyden av byen”

  1. Svenn Says:

    Første gang jeg leste gjennom stykket ditt, begynte jeg å assosiere med “rockebyer”, som Manchester, Liverpool og (hold fast!) Halden (som var rockebyen i Norge et kvarters tid). I tillegg så syns jeg jeg hører Kleppeviken når jeg går over Torget, men da er vi vel ikke urbane lengre. Jeg er også svak for ideer, som David Byrnes hus-spilledåse. Det endte med at jeg gikk på Google Scholar og kikka litt. Fant en artikkel om et prosjekt der byen var et musikalsk grensesnitt, der man ved bærbart utstyr beveget seg rundt, og laget/opplevde musikk. Spooky, eller tøft, (eller helt på siden kanskje) fulltekstversjonen får jeg bare på UiB nettet – ikke hjemme. Sjekk her for referansen i alle fall: http://portal.acm.org/citation.cfm?id=1085741.

  2. Erik Steinskog Says:

    Ja, det er åpenbart muligheter for “rockebyer” her. Kan hende til og med Halden? En interessant dimensjon med rock i Norge har jo også vært hvordan den har vært knyttet til dialekter – MEN, samtidig er det også noen musikalske stilistiske dimensjoner der. Jeg mener, det var større forskjell på Trønderrock og Stavangerrock enn ‘bare’ dialekten.
    Takk ellers for referansen til urbanlyden – jeg skal nok sjekke den fullt når jeg kommer meg på UiBs nett igjen.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: