Pop og opera – stemmemøter

Debatten om høykultur og populærkultur vil visst ikke helt legge seg. Kunst og underholdning skal tydeligvis forstås som to ulike størrelser; muligens blir det enklere slik. Ved åpningen av det nye operahuset i Oslo var det fiffen mot “folk flest”; og diskusjonene om operaen har tydelig vist en mengde fordommer. Godt da at kunsten selv – nå enten det er opera eller pop – gjør sitt for å bryte ned slike skiller. Opera = pop, eller, snarere, forskjellene behøver ikke være så store. Selvsagt betyr ikke dette at alle eksperimenter mellom operasangere og popsangere leder til stor musikk – kvalitetsforskjeller finnes uavhengig av sjanger – men i det minste gir det mulighet for å høre og diskutere hvordan møter mellom stemmer fungerer. Så, i den ånd, et knippe duetter, til glede, fornøyelse, og forargelse.

Luciano Pavarotti, Barry White, James Brown og Bono, et knippe stemmer. Det finnes også mye mer, som Bryan Adams og Pavarotti sammen i “O Sole Mio” og Meat Loaf og Pavarotti i “Come Back to Sorrento” men dette får være for denne gangen.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: