Anmelderi

Som det vil ha framgått av flere poster er jeg altså i tillegg til å være musikolog, også musikkanmelder i Bergens Tidene. Man skulle tro at det var rimelig flytende overganger mellom de to sfærene, og i en viss forstand er det slik. Samtidig arbeider man veldig forskjellig innenfor det akademiske versus det journalistiske. Det merker jeg både når det gjelder deadlines og når det gjelder skriving/tekstproduksjon. Én ting jeg finner fascinerende med den journalistiske praksisen er at tekstene mine noen ganger ser veldig annerledes ut når de kommer på trykk enn når jeg sendte dem fra meg. Kulturredaksjonen i avisen har endret overskrifter, klippet litt i teksten, endret ord, rettet kommafeil, etc. Som oftest gjør dette teksten bedre – eller “mer journalistisk” – og jeg har begynt å like det. Jeg lærer av å lese mine “egne” tekster, og til en viss grad er de ikke lenger mine, men et kvasi-kollektivt produkt, noe som tiltaler meg. Men så hender det noen ganger at endringene som er gjort har større konsekvenser. Det er slett ikke sikkert at kulturredaksjon, desk, eller hvem det nå er, har vært seg det bevisst – det er sannsynlig at de ikke har det – men det skjer. Og for ikke så lenge siden hadde jeg en slik opplevelse. Det var i anmeldelsen av en cd-innspilling av Händels opera Tolomeo (fra 1728) (Deutsche Grammophon 2008), med Il Complesso Barocco, dirigert av Alan Curtis.

Her er hva jeg sendte til avisen, med overskrifter “Operatisk barokk – Kammeropera av høy kvalitet”:

“Handels opera Tolomeo hadde premiere i 1728, men ble ikke spilt mellom 1733 og 1938. I en viss forstand er det dermed et tapt mesterverk; ikke en del av noe repertoar i lang tid. Det er mange grunner for dette. Operaformen er i stor endring på 1700-tallet, og Handels utgave ble sett på som gammeldags. Det er en glede at verket her blir gitt ut på cd. Tolomeo har nærmeste kammerkarakter, med bare fem roller, og det synges flott. En viss utfordring er det å høre mannsrollene sunget av kvinnestemmer, men i kastratenes fravær er det selvsagt nødvendig. Men om man kan se bort fra dette, finner man et drama mellom kvinner og menn i forkledning, der kjærligheten på tvers av bakgrunn settes på prøve. Tolomeo, eller Ptolemeus, som vi kjenner ham på norsk, er konge av Egypt, og sujettet har visse historiske røtter. Og her møtes så Egypt og barokken i skjønn forening. Orkesteret Il Complesso Barocco med Alan Curtis som dirigent spiller friskt, og driver sangerne til flotte prestasjoner. Og med stadig skiftende følelsesregister får vi også demonstrert noe av hva barokkoperaen faktisk kan.”

Da den kom på trykk 20. februar, så den derimot slik ut, fortsatt med overskift “Operatisk barokk – Kammeropera av høy kvalitet”:

“Händels opera Tolomeo hadde premiere i 1728, men ble ikke spilt mellom 1733 og 1938. I en viss forstand er det dermed et tapt mesterverk. Det er mange grunner til dette. Operaformen er i stor endring på 1700-tallet, og Händels utgave ble sett på som gammeldags. Det er en glede at verket her blir gitt ut på cd. Tolomeo har nærmeste kammerkarakter, med bare fem roller, og det synges flott. En viss utfordring er det å høre mannsrollene sunget av kvinnestemmer, men i kastratenes fravær er det selvsagt nødvendig. Operaen er et drama mellom kvinner og menn i forkledning, der kjærligheten på tvers av bakgrunn settes på prøve. Tolomeo, eller Ptolemeus, som vi kjenner ham på norsk, er konge av Egypt. Og her møtes Orienten og barokken i skjønn forening. Orkesteret Il Complesso Barocco med Alan Curtis som dirigent spiller friskt, og driver sangerne til flotte prestasjoner. Og med stadig skiftende følelsesregister får vi også demonstrert noe av hva barokkoperaen faktisk kan.”

Nei, det er ikke de store forskjeller, men, som Mies van der Rohe sa, gud er i detaljene. Og det er en liten detalj her, som endrer teksten på – for meg – radikale måter. I utgangspunktet skriver jeg: “Og her møtes så Egypt og barokken i skjønn forening.” Den observante leser vil her se at jeg i en plateanmeldelse forsøker å få inkludert Mario Perniolas teorier om “det egyptiske momentet” innenfor både barokken og det (såkalt) postmoderne (som også, i følge Perniola, og mange andre, kjennetegnes ved en neo-barokk dimensjon), slik Perniola presenterer dette i Enigmi: Il momento egizio nella società e nell’arte (fra 1990 [oversatt til engelsk som Enigma: The Egyptian Moment in Society and Art (London: Verso, 1995)]). Dette var selvsagt skrevet for “insideren”; altså som en slags bonus for den leser som tok referansen, men der det ikke burde spille noen rolle for andre lesere – altså, jeg følte at dette ikke ekskluderte avislesere som ikke har lest italiensk postmoderne filosofi.

Nå ser jeg selvsagt at jeg har skrevet “Egypt” i to påfølgende setninger, og innenfor det korte formatet (en plateanmeldelse er normalt 1000 tegn, mellomrom inkludert), så gjør dette seg dårlig. Men i den trykte utgaven blir det andre “Egypt” så “oversatt” til “Orienten.” Og det er da min lett skjulte referanse plutselig blir til noe helt annet. Orienten kommer. Og det 30 år etter at Edward Said publiserte sin Orientalism: Western Conceptions of the Orient (1978, andre utgave, Penguin, 1995). Så hva skjer da? Går jeg, som anmelder, fra å antyde at det hos Händel finnes innfoldet en forbindelse mellom Egypt, barokken – Händels opera hadde premiere i 1728, og den representerer på mange måter operaen på sin barokke høyde – og postmodernismen, til å bli en anmelder som hevder at vi hos Händel ser utslag av den europeiske stereotypiseringen av “Orienten” og “det orientalske”? Vel, på den ene siden, det er ingen andre enn meg – og nå dere, kjære lesere – som har lest min “original”-anmeldelse, så den bevegelsen jeg her antyder er det ingen som har oppdaget før. Og på den andre siden skal man nok ikke legge altfor mye inn i hva lesere tenker når man leser en liten plateanmeldelse i en avis. Men samtidig, og i tråd med hva jeg skrev over om at jeg ofte lærer av dette, jeg kommer til å være mer forsiktig med skjulte referanser i framtiden. (Men, rest assure, de forsvinner nok aldri helt). Platen er, for øvrig, høyst anbefalelsesverdig.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: