Ny plate – Henrik Hellstenius: Readings of Mr. G

Det er kommet en ny plate jeg gjerne vil gjøre oppmerksom på. Henrik Hellstenius (født 1963), komponist og professor i komposisjon ved Norges Musikkhøyskole, er aktuell med Readings of Mr. G på Aurora.

To ting slår meg umiddelbart i møtet med denne platen: klangbehandlingen og det dramatiske islettet. Det høres at Henrik Hellstenius har arbeidet intenst med musikkdramatikk, og at dette har fått konsekvenser for hans øvrige komposisjoner. Åpningssporet “Hi Ophelia!” er avledet fra hans siste opera “Ophelias: Death by Waters singing,” og også i denne kammermusikalske utgaven, flott spilt av BIT 20, høres det dramatiske. Andre sporet, “Readings of Mr. G” fortsetter en slik logikk. Det er en slagsverkskonsert, med Hans-Kristian Kjos Sørensen som solist, men i tillegg til å spille slagverk resiterer han tekstutdrag fra G. I. Gurdjieff. Han blir dermed mer enn en instrumentalist, og inntar en dramatisk rolle der slagverk og tekst handler sammen og mot hverandre.

I slike øyeblikk er Hellstenius avhenging av solisten på en annen måte enn tradisjonell komposisjonsmusikk. Dette er en annen side av hans virke som kommer til uttrykk på platen. I fiolinkonserten “By the voice a faint light is shead” har han samarbeidet tett med Peter Herresthal i selve komposisjonsprosessen. Man kan nærmest høre hvordan skisser har blitt prøvd ut og fått tid til å modnes, noe som igjen gir en musikalsk følsomhet av høy rang.

I klangbehandlingen, en av Hellstenius’ styrker som komponist, høres også det dramatiske. Inspirasjonen fra tidligere komponister, som Gérard Grisey og Luigi Nono, er hørbar, og klangene får tilsynelatende folde ut sine enkle bestanddeler. Dermed kommer klangens tekstur tydelig fram, og utfoldelsen av musikken er delvis dens selvrefleksjon.

Verkene for mindre besetninger, som duetten “Ombra della sera” for kontrabass og slagverk, får fram noe av det samme. Her brukes fragmenter fra Nono som musikalsk material for et nytt verk. Dette er en metode som kan minne om Nono selv, og Hellstenius skriver seg dermed også inn i en samtidsmusikalsk tradisjon.

Platen gir en flott statusrapport fra komponisten. I tillegg blir det mulig å høre noe av musikken når platen torsdag lanseres under Borealis-festivalen. BIT 20 spiller “Hi Ophelia!” og skal man dømme etter cd-utgaven vil dette være en god anledning til å få høre både hvordan Hellstenius behandler klang og hvordan han transformerer musikkdramatiske dimensjoner over i kammermusikalske former.

[Jeg har anmeldt denne platen i dagens Bergens Tidene, men foreløpig er anmeldelsen ikke lagt ut digitalt]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: