Ny plate – The Dowland Project / John Potter: Romaria

En ny plate med gammel musikk som klinger nytt er The Dowland Project / John Potter, Romaria (ECM, 2008). Det er John Potter, tenorsanger kjent blant annet fra Hilliard Ensemble, som er mesterhjerne bak denne platen. Med seg har han Milos Valent på fiolin og bratsj, John Surman på sopransaksofon, bassklarinett og blokkfløyter, og Stephen Stubbs på barokkgitar og vihuela. Potters bakgrunn inneholder mye mer enn Hilliard Ensemble; han har sunget bakgrunnsvokal for blant annet Manfred Mann, The Who, og Mike Oldfield, og synger også med Gavin Bryars. Dette forteller om en musiker med åpenhet og bredde, og også hans medmusikere har en blandet bakgrunn: Surman som jazzmusiker sammen med Terje Rypdal, Gil Evans, Karin Krog og mange andre, Valent som både orkestermusiker og folkemusiker, og Stubbs som har spilt både samtidsmusikk og barokkmusikk i en årrekke.

Denne mangslungne bakgrunnen høres på platen, og det selv i det repertoaret de her spiller. Vi får variasjoner nærmeste uten like. Materialet er musikk som strekker seg fra gregorianske melodier via Oswald von Wolkensteins minnesanger og Orlando di Lassos religiøse musikk, til iberiske folkemelodier. Gammel musikk, med andre ord, men spilt med en friskhet som gjør at lyden overskrider ethvert skille mellom gammelt og nytt.

Fellestrekk for det meste av denne musikken er at den er overlevert stort sett utelukkende som enstemmige melodier. Dette gir musikerne utfordringer i forhold til de valg de foretar seg i spillet. Det kan lyde fremmed, men nettopp derfor utfordrende også for lytterne. Musikerne forsøker ikke å spille historisk “riktig” (hva nå enn det skulle være); snarere går de ut over tiden, og lar en tidløs stemning være en viktig del av lydbildet. Musikken får være her og nå, også selv om historien klinger med. Det er ikke noe historisk rekonstruksjonsprosjekt. Musikken har overlevd i århundrer, og musikerne stoler på sin egen musisering for å gjøre den aktuell og relevant i dag. Og dette lykkes de umåtelig godt med. En slags tidløs klang utenfor historien bidrag også Manfred Eicher med som produsent. Han blir en slags femte medlem i kvartetten, og produksjonen framhever klangen i musikken. Innspillingen er gjort i en kirke, og bygningen klinger med som et ekkokammer ikke bare for musikken, men også for historien.

[jeg har anmeldt denne platen i dagens Bergens Tidene, men anmeldelsen er foreløpig ikke tilgjengelig online]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: