Queer at last

Webtidsskriftet Trikster – Nordic Queer Journal lanseres i Bergen 14. februar med lanseringsfest på Landmark. Tidsskriftets første nummer vil bli presentert av redaktøren, og det blir musikk med SEX TAGS. Og, innimellom der vil undertegnede holde et foredrag om skeive stemmer i popmusikk (jeg har mange eksempler, men mottar gjerne flere forslag – med en kort begrunnelse for hvorfor akkurat den stemmen er queer). Så, med andre ord, be there … and be queer.

4 Responses to “Queer at last”

  1. Torben Sangild Says:

    “Skeiv”? Betyder det bøsset/androgyn eller betyder det skæv? Det er to forskellige ting i min bog.

    Lad mig blot (i første kategori) nævne visse numre af My Bloody Valentine (fx Blown A Wish), hvor mange tror det er Bilinda Buthcher der synger, men det er faktisk Kevin Shields. Hans stemme er bare pitchet en smule op.

    Men det fleste eksempler jeg kan komme på, er jeg overbevist om at du allerede har på listen: Laurie Anderson, Alison Moyet, Jimmy Somerville, Bee Gees, Robert Smith, Prince etc. etc.

  2. Erik Steinskog Says:

    Takk Torben. Jeg har flere på listen ja, men sette pris på utvidelsene. Siden jeg er så vidt opptatt av coverversjoner endte jeg mitt foredrag med å spille Tom Jones’ cover av Princes “Kiss” – pretty queer.
    Og til nomenklaturen: “skeiv teori” er den norske (semi-)offisielle oversettelsen av “queer theory,” og jeg er klar over at skæv på dansk konnoterer noe annerledes. Og gitt den danske liberalitet med engelske ord regner jeg med det bare heter queer på dansk…

  3. Torben Sangild Says:

    Men måske kunne du kort fortælle hvornår en stemme er queer? Mine eksempler er androgyne, men hvis Tom Jones skal med, så må der være andre måder man kan være queer på?

  4. Erik Steinskog Says:

    For meg å se er queer først og fremst en utfordring av normativiteten, og da særlig i form av heteronormativitet. I denne utfordringen ligger det da en problematisering av hva “mann,” “kvinne,” “hetero” og “homo” betyr, og dette har også konsekvenser for hvordan vi hører og fortolker stemmer. En androgyn stemme er én versjon av en slik utfordring; det er vanskelig å lokalisere stemmen som entydig mannlig eller kvinnelig, og dermed er så kjønnsbinariteten utfordret. Men samtidig er queer også en utfordring i forhold til andre kategorier knyttet til kjønn og/eller seksualitet, og dermed åpnes det opp for at også andre stemmer enn de androgyne kan forstås som queer. Endelig forstås queer i forhold til handlinger mer enn til identiteter – queer er noe man gjør, ikke noe man “er” – og dermed kommer det i spill kategorier knyttet til framstilling, iscenesettelse, performance, performativitet. Og her er det jeg ser muligheter for å queere Tom Jones. Når han synger “Kiss” – som allerede hos Prince utfordrer en hvit, heteroseksuell normativitet – er det som om han åpner opp for å høres (eller “leses”) på andre måter; det samme på den videoen med “My Funny Valentine” som jeg har postet den 14. februar. Jones iscenesetter her nærmeste en hypermaskulinitet, som samtidig, i sin too-much-ness, åpner for alternative lesninger. Hva slags maskulinitet er det som iscenesettes eller framføres her? På lignende, men likevel forskjelling, måte vil jeg si at man også kunne inkluderer Lou Reed her som å ha en queer voice, men denne ville igjen være annerledes enn hos Jones. Og endelig, man kunne også spørre om hva som foregår mellom sangerne på Beatles’ “I want to hold your hand” når to mannlige stemmer går i duett – hvem er det som vil holde hvem i hånden?
    Jeg diskuterer for øvrig også queer voices i min artikkel i Trikster # 1 (her)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: