Opera og endrede menn II

Det er, som Opera Chic også gjør oppmerksom på, nærmest blitt en trend med kritikere som er over seg av begeistring av Anna Netrebko her i det siste. Opera Chic skriver endog om “the ‘Most Embarrassing Valentine From a (Professional) Critic’ Anna Bananna Contest,” noe som vel er i overkant slemt. Men nå er det altså Peter Conrad som skriver i The Observer, og det er ganske sterkt:

“I watched her through my tears, added some hoarse yelping to the hubbub of acclaim that greeted her when it was over, then stumbled home to spend an entirely white night re-enacting it all in my head. […] Life as a Netrebko fan is not easy: stricken by bronchitis, she cancelled the second performance on Thursday, which must have prompted those with tickets to slash their wrists or swallow poison, of not both at once. But opera is about living dangerously, and the dizzy heights inevitably lead to miserable abysses. Despite the hiccup, Netrebko need have no fear being hated in London. Now we all love her – and, not wanting to be outdone by the multitude, I personally adore her.”

Dermed skjønner vi også at Netrbko er frisk igjen etter sin bronkitt, som jeg (også) har skrevet om tidligere. For øvrig er dette, så langt jeg kan finne ut, den samme Peter Conrad som har skrevet bøker om Alfred Hitchcock og Orson Welles, i tillegg til om opera. En interessant blanding, for nå å si det slik.

2 Responses to “Opera og endrede menn II”

  1. Claus Krogholm Says:

    Der var vel engang, hvor hysteriske, skrigende teenage-piger var beviset på, at populærkulturelle fænomener som Elvis og Beatles aldrig ville kunne eller burde tages alvorligt som blivende, værdifulde bidrag til kulturen. Nu har vi så Netrebko-mania. Men den slags (mandlig) hysterisk diva-dyrkelse kender man vel fra operaen længe før Elvis og Beatles.

  2. Erik Steinskog Says:

    Operaen er vel på en måte også én – av flere – forløpere for populærkulturen, og har ikke alltid hatt det samme “finkulturelle” preget som har fått mange steder etter hvert. Jeg synes diva-dyrkelsen er interessant som fenomen, og den går langt ut over opera queens. Flere av de bloggene jeg har på blogroll har klare tendenser i den retning. Og kan være både maniske og hysteriske. Så se ikke bort fra at det kommer flere poster her om både sopraner og andre divaer…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: