Protesegud

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle skrive om sport her på bloggen, men så kommer det en historie som hører hjemme her. Oscar Pistorius, også kjent som “Blade Runner,” har forsøkt å få være med i OL i Beijing. Men nå er det besluttet at han ikke får delta. Pistorius måtte amputere beina som barn, og har nå karbonfiber-proteser på begge beina. Og ifølge IAAF (International Association of Athletic Federations) har han en fordel (sic) av disse protesene, og dermed kan han altså ikke få konkurrere. Men – og her kommer paradokset – han kan fortsatt stille i paralympics.

oscar-pistorius.jpg

Det er vanskelig når man leser dette å ikke tenke på Freuds beskrivelse, i Das Unbehag in der Kultur (fra 1930), av hvordan mennesket, utstyrt med “hjelpeorganer” har blitt “en slags protesegud,” eller hvordan McLuhan, i Understanding Media (fra 1964), beskriver media – og også teknologi mer generelt – som ekstensjoner av menneskekroppen. Vi er alle i hverdagslivet knyttet til slike ekstensjoner i mcluhansk forstand, det er en måte vi omgås verden på (gjennom briller, transportmidler, telefoner, etc.). Og, som det har blitt tydeligere og tydeligere innenfor teorier om det posthumane er det mer og mer et symbiotisk forhold mellom kroppen og teknologien. At Pistorius utfordrer ideen om “den naturlige kroppen” er sånn sett ikke merkelig. Men det gjør vel egentlig de fleste idrettsutøvere. Og så var det paradokset da.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: