Marginalia?

En av mine store interesser er å sammenstille ting som muligens ikke hører sammen. Dermed oppstår det forbindelser, som så noen ganger faktisk kan fungere kreativt. Ikke minst synes jeg dette gjelder lesestrategier for ulike kulturdokumenter. Det skjer noe når man setter to dokumenter eller artefakter ved siden av hverandre og lar dem kaste lys (eller skygge) over hverandre. Noen ganger blir resultatet farfetched, men det vet man aldri helt på forhånd. Og andre ganger leder det tankene og man finner dimensjoner i verket man ellers ikke hadde fått øye på. Det er denne siste dimensjonen – og den kreativiteten det leder til – jeg ofte søker i mitt eget arbeid (og som vel også kommer igjennom i noen av bloggpostene her).

Men hvordan disse forbindelsene oppstår – og hvilke assosiasjoner som gir dem – er nærmeste utenfor kontroll. Men jeg fant nettopp et eksempel her, som jeg fortsatt ikke helt har klart for meg hvordan kan anvendes. Jeg hørte på Jarvis Cockers cd Jarvis (fra 2006) men viktigere, jeg leste på cd-en. Og da mener jeg leste cd-en (altså på plata), jeg hadde lest coveret for lenge siden. Men på cd-en står det:

On The Use Of This Album
Warning! JARVIS should not be used as a sedative or an accompaniment to exercise.
You may sit if you wish – kneeling is really not necessary.
JARVIS can be broken into convenient bite-size pieces but probably works best when swallowed whole.
Do not adjust your tone control, it’s meant to sound like that. It’s not LoFi or HiFi – it’s MyFi and hopefully YourFi, too.
A song isn’t really a song until somebody hears it – so thanks for listening

Remember! As always, please do not read the words whilst listening to the recordings.

Her er en klar henvendelse til lytteren, men til lytteren utenfor lytteakten. Når man lytter kan man jo ikke lese på plata. Og, det framstår også som en slags bruksanvisning, som noe man skal ha lest før man lytter, altså som en slags lytteveiledning.

Da jeg endelig kom til å lese dette – og altså både har hørt plata og lest coveret før – kom jeg i tanker om en annen ting jeg har en tendens til å lese (etter hvert); kolofonsider i romaner. Altså den siden der copyright, publiseringshistorie, og lignende er skrevet. Som oftest er dette relativt kjedelig lesning (sidene er stort sett like; det står ikke noe særlig interessant på dem), og i den forstand ligner de cd-plater. Men andre ganger er det tydeligvis lagt mye arbeid i dem. Da jeg leste Cockers cd, fikk jeg assosiasjoner til kolofonsiden(e) (ja, det er flere her), til Dave Eggers’ A Heartbreaking Work of Staggering Genius (i paperbackutgaven fra 2001, som også og særlig utgaven som inkluderer “Mistakes We Knew We Were Making” fra 2001, der man åpner boken og leser den “bakfra” men der altså bakfra er en ny begynnelse). Jeg kan ikke sitere hele kolofonen her, men oppfordrer til lesing av den. Den begynner:

“This paperback edition first published in 2001 by Vintage Books, a division of Random House, Inc., New York. Random House is owned in toto by an absolutely huge German company called Bertelsmann A. G. – which owns too many things to count or track. That said, no matter how big such companies are, and how many things they own, or how much money they have or make or control, their influence over the daily lives and hearts of individuals and thus, like 99 percent of what is done by official people in cities like Washington, or Moscow, or São Paolo or Auckland, their effects on the short, fraught lives of human beings who limp around and sleep and dream of flying through bloodstreams, who love the smell of rubber cement and think of space travel while having intercourse, is very very small, and so hardly worth worrying about.”

Deretter kommer det informasjon om Dave Eggers, og om forlaget, og copyrightinformasjon, før han slår til med følgende (og legg merke til den paradoksale åpningen her):

“NOTE: This is a work of fiction, only in that in many cases, the author could not remember the exact words said by certain people, and exact descriptions of certain things, so had to fill in gaps as best he could. Otherwise, all characters and incidents and dialogue are real, are not products of the author’s imagination because at the time of this writing, the author had no imagination whatsoever for those sort of things, and could not conceive of making up a story or characters – it felt like driving a car in a clown suit – especially when there was so much to say about his own, true, sorry and inspirational story, the actual people that he has known, and of course the many twists and turns of his own thrilling and complex mind. Any resemblance to persons living or dead should be plainly apparent to them and those who know them, especially if the author has been kind enough to have provided their real names and, in some cases, their phone number. All events described herein actually happened, though on occasion the author has taken certain, very small, liberties with chronology, because that is his right as an American.”

Jeg er ikke så opptatt av virkelighetseffekten (eller sannhetsgehalten) her, men det finnes et implisitt “du” her. Teksten henvender seg til en leser. Og hvis man leser dette sammen med boken, og sammen med “etterordet” (for nå å kalle det det), så oppstår det en forstyrrelse. Og det er denne forstyrrelsen jeg synes minner om Jarvis Cockers tekst på cd-en. Dokumentene/artefaktene her er forskjellige, og måten de spiller med lytter/leser på er forskjellig – blant annet på grunn av ulike medier – men effektene og forstyrrelsene har noen likheter.

Men dermed åpner de også for spørsmål om andre forstyrrende elementer i forhold til kulturdokumentene. Hva med katalogtekster på kunstutstillinger, rulletekst til filmer, programtekster til opera og klassiske konserter? I hvilken grad er dette marginalia på samme måten? Tekster som på en og samme tid er innenfor og utenfor de “egentlige” dokumentene (kunstverkene, filmene, musikkverkene). I forhold til Cocker og Eggers er tekst på cd-en og kolofonteksten utenfor musikken og “romanen,” men etter at man har lest dem er det umulig å tenke dem bort. De har blitt en del av dokumentet. De er ikke lenger (bare) marginale.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: