Beethoven og “Europa”

24. desember hadde Slavoj Žižek artikkelen “‘Ode to Joy’, Followed by Chaos and Despair” i New York Times. Artikkelen opphandler den såkalte tyrkiske marsjen i fjerde sats av Beethovens niende symfoni, og Žižek knytter an til mer kontemporære politiske sider av Europa, der Beethovens musikk – og Schillers tekst – har blitt EUs overnasjonalhymne, og der den tyrkiske marsjen så kan knyttes til Tyrkias skjebne innenfor EU.

Det er ikke første gangen Žižek har disse tankene på trykk. En kort artikkel – “En ny melodi for Europa” – ble publisert i norsk oversettelse i Morgenbladet for lenge siden (7. oktober 2005). Han har luftet det samme i artikkelen “Against the Populist Temptation” i Critical Inquiry 32 (2006), og argumentet finnes også i The Parallax View (2006). Men NYT er NYT, og her etter jul har artikkelen blitt diskutert på mailinglista til American Musicological Society, og “Dial ‘M’ for Musicology” synes å bare avvise Žižek som stupiditet.

Jeg er enig i at det er en noe forsert lesning av Beethovens symfoni Žižek presenterer, men er vel heller ikke sikker på om det er slik han skal leses. Som et innspill i en diskusjon om Europa, samt, ikke minst, om kontemporær bruk av Beethoven – noe som så kunne utvides til mer populærkulturell bruk – har artikkelen flere poenger. Og det kan hende ikke minst til hvordan ideer om universalisme eventuelt passer sammen med dagens ideer om “Europa.”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: