Atom-opera

Hva som er et godt sujett for en opera er et åpent spørsmål. Opera slik vi kjenner den begynner med Monteverdis L’Orfeo (1607), og har gresk mytologi som et viktig utgangspunkt. Etter hvert kommer det mer at litteraturen, ikke minst dramatisk litteratur, inn, og dette har fortsatt gjennom hele operaens historie, med utvidelser også til å inkludere noveller og romaner – og etter hvert film, som en slags “ny” litteratur (eksempler her er Olga Neuwirths opera Lost Highway, basert på David Lynchs film, og Howard Shores kommende The Fly, basert på David Cronenbergs film [med Cronenberg som regissør]). Filmen som en form for “oppdatert” opera har også vært tematisert, bl.a. av Adorno og Friedrich Kittler. Og mange filmer har definitivt noe operatisk ved seg.

Men i tillegg til mytene og litteraturen har også historien blitt til operatiske sujetter. Man kan se det relativt tidlige, og i det minste med Handels Giulio Cesare (1724) finner vi historiske personer på operaens scener. Og dette fortsetter. Samtidig, i tråd med sjangeren, er det interessant å se hvordan historiske personer blir operatiske personer. Dette er et beslektet med diskusjoner om adaptasjon, men er samtidig ikke helt det samme. Ikke minst synes det å bli en forskjell når man finner nyere historie på operascenen. Den amerikanske komponisten John Adams (født 1947) er et godt eksempel på det siste (se offisiell web-site her). Hans første opera, Nixon in China (1987), forteller historien om Nixons besøk hos Mao i 1972. Hans neste, The Death of Klinghoffer (1991), har blitt kalt en “docu-opera,” og henter historien fra en kapring av det italienske skipet Achille Lauro i 1984, der Leon Klinghoffer ble drept av kaprerne.

Adams er aktuell også i disse dager med nyoppsetning av hans tredje opera Doctor Atomic (2005) i Chicago. Marc Geelhoed skriver om den her, mens New York Times anmelder nyoppsetningen her (hos NYT finnes det også link videre til podcast der Peter Sellars diskuterer oppsetningen).

Operaens setting er juli 1945, og timene rett før den første atombombeeksplosjonen ved Almagordo, New Mexico, og hovedpersonen er Dr. J. Robert Oppenheimer. Librettoen er ved Peter Sellars, som stort sett har vært Adams’ faste regissør. Det er liten tvil om at Adams utfordrer spørsmålet om hva en opera er. I så måte fortsetter han også en diskusjon knyttet til Philip Glass, og ikke minst Glass’ første operatrilogi (Einstein on the Beach, Satyagraha, og Akhenaten), men det er en enda mer “realistisk” dimensjon i Adams’ operaer. På den andre siden, og som Adams sa i forbindelse med Nixon in China, moderne politiske figurer er våre dagers mytologiske karakterer.

One Response to “Atom-opera”

  1. Erik Steinskog Says:

    Update: Marc Geelhoed har anmeldt Chicago-oppsetningen av Doctor Atomic her.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: