Tristan uten sko

New York Times melder fra La Scala i Milano, der Wagners Tristan und Isolde settes opp. Anmeldelsen er interessant på flere måter, og jeg biter meg merke i noen av de stereotype beskrivelsene som kommer fram. Referanser til forskjellene mellom Italia og Tyskland hva gjelder opera er én; iscenesettelser og “all the usual silly Wagner theatrics” er en annen. Jeg synes også beskrivelsen av hvordan iscenesettelsen (gjort av Patrice Chéreau) minner anmelderen om en Ingmar Bergman-film er interessant. Som Kimmelmann skriver: “Wearing long duster, black and white respectively, Tristan and Marke strode around like a pair of stoic, depressed Scandinavian sailors.” Men hvorfor det skal nevnes at Daniel Barenboim dirigerte uten sko (“due to some last-minute wardrobe malfunction”), det forstår jeg vel ikke helt. Men som det skrives på Opera Chic, man kan ikke dirigere en så lang opera med ukomfortable sko. (det er for øvrig diverse bilder også på Opera Chic). Det er ellers også mer om klær knyttet til denne oppsetningen. Sounds & Fury skriver om “the bloody stupid trench coats so beloved of Eurotrash directors.” Hm, også her kommer det noe om stereotyper – amerikansk versus europeisk på en måte…

2 Responses to “Tristan uten sko”

  1. Hans Knut Sveen Says:

    Vel, når vi ser hva Dannyboy la opp til i Beethovenkonserten (se posten om Beethoven, Wagner og Austin Powers) på 70(?)tallet er det vel ikke det spor for tidlig at han nå omsider tar av seg skoene i det minste.
    Er det forresten noe særlig å dirigere en så lang opera med så ukomfortable KLÆR? Hvem blir den første Wagnerdirigent kun iført sokker? Noe for Bjørvika?

  2. Erik Steinskog Says:

    Jeg håpet at forbindelsen mellom de to postene skulle oppdages ja; Barenboim i to poster på én dag. Og ja, coveret til Beethovenkonserten er fra 70-tallet, nærmere bestemt 1976. Det finnes endog en hel web-site med platecovers fra selskapet – Westminster Gold – og hvis det speiler 70-tallets klassiske musikkproduksjon, vel, så kan det hende noen ting har gått framover.
    I Bayreuth er vel dirigenten for øvrig så usynlig at han (de er gjerne “han”) kunne ha stilt uten klær. Det hadde vel i så fall bare blitt ett problem for musikerne…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s


%d bloggers like this: