Som en slags oppfølger til posten om Buckminster Fuller kom jeg i tanker om en annen konstruksjon, The Millennium Dome.
Og, i den forbindelse, for tiden leser jeg J.G. Ballards Kingdome Come (fra 2006). På en måte står Ballard i en tradisjon som kan minne om Fuller og McLuhan, men der det utopiske preger 60-talls-tenkerne, er Kingdom Come, sammen med Ballards seneste bøker som Super-Cannes (fra 2000) og Millennium People (fra 2003) klart dystopiske. Ikke at det dystopiske er nytt hos Ballard; det har i en forstand alltid vært der. Men altså, historien i Kingdom Come åpner med en mann som skyter vilt rundt seg i en shopping mall – kalt the Metro-Centre. Et av offrene er Richard Pearsons far, og Pearson bestemmer seg for å finne ut av hva som egentlig har skjedd. Pearson har arbeidet i reklamebransjen, og blir her del av en lengre nærmest antropologisk studie i Brooklands, i et UK utenfor London, i en konsum-kultur uten grenser, og i en labyrintisk mall. I historien settes The Metro-Centre også opp som en nærmest dialektisk motsetning til The Millennium Dome. Og, sånn for sikkerhets skyld, så å si, The Metro-Centre eksisterer i virkeligheten (sjekk her). For mer om Ballard anbefaler jeg websidene Ballardian og jgballard.com.
