På cd-coveret til Trouble: The Jamie Saft Trio Plays Bob Dylan (Tzadik, 2006) skriver Jamie Saft: “Every man has his Rabbi – let me introduce you to mine …,” før bandet så covrer åtte Dylan-låter, seks av dem instrumentalt og to med vokal. Jeg kom i tanker om dette sitatet da jeg så Menachem Herman synge “Knockin’ on Heaven’s Door” – en ikke spesielt god utgave av låten, men likevel. Linken fant jeg på bloggen Blog in Dm, som igjen hadde den fra Welcome to Gruntig! (Jeg finner det ellers merkelig, når man først lager lister over “songs that should never be covered again,” at ikke “Knockin’ on Heaven’s Door” er med). Den siste gode cover jeg hørte av denne låten er med Antony and the Johnsons på soundtracket til I’m Not There. Antony synger for øvrig også på Jamie Safts Trouble: “Living the Blues,” fra Bob Dylans Self Portrait (fra 1970).
Og hvis noen skulle synes det er for mange referanser her, eller at coverne dobles opp, så vil jeg sitere fra Jonathan Boyarins Thinking in Jewish (Chicago: University of Chicago Press, 1996), som henviser til “the general Jewish tendency to view citation as more authoritative than originality.”
